Stem på deg selv ved neste stortingsvalg!

På stortingsvalget til høsten kan du ikke bare stemme på politikere, men for første gangen også på deg selv! Det nye partiet Liberalistene stiller
nemlig som eneste nye parti med lister i alle Norges fylker, også i Finnmark.

Liberalistene ønsker å frata makta fra politikere og gi den tilbake til folket. Det bør være opp til hvert enkelt individ å kunne bestemme over sin egen kropp og eiendom, så lenge det ikke går utover andre.

Kardemommeloven forklarer det hele på en veldig grei måte: ”Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.”

Noen eksempler på hva dette mener i praksis:
– Man skal ikke kunne straffes for offerløs “kriminalitet” som scooterkjøring, kappe ned et tre i hagen, røyke en joint eller kjøp og salg av seksuelle tjenester
– Ekte kriminalitet som vold, bedrageri og tyveri skal slås hardt ned på
– All fredelig handel og samvær bør være tillatt
– Man skal kunne gjøre med sin egen kropp hva man vil
– Eiendom er akkurat det, eiendom – slikt skal ikke beskattes på noe vis

Liberalistene ønsker i tillegg å la folk bestemme over sine egne penger. Statlig subsidiering – som medfører mye effektivitetstap – ønskes byttet ut med frivillige initiativer når det gjelder for eksempel kunst og kultur, idrett og religion.

Det bør også være lettere å velge hvilken skole man sender ungene sine til, eller hvilket sykehjem man ønsker å bo på.
Det bør ikke være noen hindringer for private å slippe til i disse markedene, slik det er i dag. Disse klarer som regel å levere billigere og bedre tjenester enn dagens offentlige, og subsidierte tjenestetilbydere.

Det skal være opp til hver enkelt å bestemme hva og hvem de ønsker å bruke sine penger på, som vil resultere i drastiske skattekutt og bedre, billigere produkter og tjenester for alle, fattig som rik.

Liberalistene ønsker å tilrettelegge for økt økonomisk aktivitet, som resulterer direkte og indirekte i nye arbeidsplasser og andre positive ringvirkninger som løfter alle.
Både små og store bedrifter, og ikke minst gründere, må kunne se på Norge som et attraktivt land å starte og drive forretning i.

500 000 kr ekstra, bare for baksetene …

Jeg tror det er på tide med en liten revolusjon i Norge … Slik kan vi jo ikke ha det!

FrP nevner gang på gang at de har sørget for at engangsavgift på biler har gått ned i gjennomsnitt. Dette kan overhodet ikke stemme om man ikke tar med elbiler i regnestykket!

Om man kun ser på biler som er brukbar her i Finnmark, ser regnestykket plutselig helt annerledes ut. En sjekk på bilnorge.no sin avgiftskalkulator viser at engangsavgiften på de vanlige biler med 4×4 og høy bakkeklaring har økt med mellom 20 000 og 100 000 kr siden 2016.

Politikerne i sør har tydeligvis enda ikke skjønt at elbil ikke er et reelt alternativ for folk flest. Noen i Finnmark har kjøpt seg en elbil som bil nr. 2 å pendle på jobb med, men om man skal kunne komme seg til nabokommunen må man han en fossildreven bil, helst med 4×4 og høy bakkeklaring i tilfellet brøytemannskapet ikke har rukket å brøyte strekningen man skal kjøre!

Trenger man bare 2 seter, berges man som regel med en varebil med grønne skilter. Der er det penger å spare. Biler med grønne skilter er kanskje fortsatt en del dyrere enn i f.eks. Sverige, men vesentlig billigere enn en personbilregistrert variant i Norge.

Slik er prisene for en vanlig Mitsubishi Pajero:
– 455 300 SEK – Sverige som personbil
– 532 600 NOK – Norge som 2 seters varebil
– 1 058 400 NOK – Norge som personbil

Alle skjønner jo at det er galskap å måtte betale det doble for en bil, bare å få lov å sette inn noen bakseter. Hva er det som har skjedd med miljøvennlighet og kollektivkjøring?

Engangsavgift på biler er en særavgift som i sin tid ble introdusert som luksusskatt. En bil er overhodet ikke luksus lenger, men absolutt nødvendig – i hvert fall for oss som bor i distrikt-Norge … Det er da altså ingen logikk i at denne skatten skal bestå!

Viktig å huske er at inntektene staten får fra bilrelaterte avgifter, ikke blir brukt til vei og transport. De blir brukt på kultur, utviklingshjelp eller bare til lønnsøkningen til politikerne.
Nei, for at vi skal kunne kjøre på de flotte veiene våres forventer de at vi skal betale bompenger, årsavgift osv.

Jeg tror det er på tide med en liten revolusjon i Norge … Slik kan vi jo ikke ha det!

Krever innovasjon i oppvekst- og omsorgssektor

Det er et hav av forskjell mellom det å behandle folk likt, og det å forsøke å gjøre folk het like.Jeg ønsker å sette fokus på individualitet og ordninger som fremmer mest mulig personlige valg innen barnehage, skole og omsorg. Én løsning passer ikke alle og å åpne for mer selvbestemmelsesrett vil potensielt føre til bedre kvalitet for mange som i dag er brukere av offentlige systemer.

Alle vet at når noen får monopol-posisjon på et område, så blir det fort stopp i utviklingen og lysten å være best, samt at prisen går opp.
Få tenker dessverre over at dette også gjelder tjenester det offentlige har monopol på, som f.eks. skole, barnehage og pleiehjem …

For at kvaliteten på disse tjenester skal kunne forbedres og prisen senkes må markedet innen oppvekst og omsorg dereguleres. Monopolet staten har hindrer private aktører fra å starte opp eller overleve etter oppstart. Dette fører til mangel på innovasjon og nyskaping. De største tapere her er dessverre alltid brukerne.

Vi alle er individer med egne tanker og behov, det er derfor nærmest en fallitterklæring å subsidiere produsenten med felles minimumskrav for alle.

Om man derimot hadde subsidiert forbruker styrkes selvbestemmelsesretten, da brukerne selv kan velge hva som er best. Når brukere tillates å selv velge hvem de vil holde i business fremmes de beste og mest effektive løsningene i markedet. Personer bruker pengene sine mye smidigere enn staten noen gang vil.

I dag er brukere av nevnte tjenester mer som innsatte i en statlig institusjon og behandles mer eller mindre som røde tall i budsjettet. De er derfor veldig sårbare for politiske innfall. Det merkes også at politikere liker å bruke slike offentlige tilbud som en innsparingspost. Dette kan unngås ved å oppgradere brukernes status til kunder ved å la pengene følge brukerne inn på et åpent marked med fritt valg av tilbydere.
Der hvor det er etterspørsel vil entreprenører alltid levere et tilbud. Statlige subsidieringer og tjenestetilbydere burde derfor være mest mulig separert.

Hva som er behendig vedrørende opprettelsen av sivile tilbydere samt reguleringer av disse, kan variere veldig fra kommune til kommune. Derfor bør det være et kommunalt ansvar og ikke et statelig ett. Desentralisering er bra, ikke bare for kommuneøkonomien i distriktene, men også for å ivareta individets selvbestemmelsesrett.

Mens politikere som Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg benytter seg grådig av private helsetjenester, forplikter de resten av Norge å godta offentlige tjenester de selv mener er for dårlig. Dette mener Liberalistene som eneste parti i Norge er uakseptabelt, og ønsker frislipp av oppvekst og omsorgssektoren.

Stor takk til Kristin Eilertsen for inspirasjon til dette innlegget!

Legalisering av narkotika

De siste dagene er det skrevet en del om noen politiske partier som ønsker delvis avkriminalisering av narkotikabruk.
Mens Liberalistene ikke har blitt omtalt i denne diskusjonen enda, er vi det eneste partiet som ønsker full legalisering av alt narkotika!

Heroinmisbrukere er så syke at de døgnet rundt oppsøker svarte markeder styrt av kynisme og vold, for å kjøpe det de kaller for «medisinen» sin. De aner ikke hvor sterkt stoffet er fra gang til gang, og dermed ikke hvilken mengde som fører til overdose.

Et eksempel er en avisomtale i mai 2011, da så mange som elleve mennesker døde på 18 dager fordi heroin som var sterkere enn vanlig kom inn på markedet. Årlig dør rundt 200 nordmenn av overdose fra opiater ifølge Helsedirektoratet, enten av for sterk rus, eller at selgerne har tilsatt giftige stoffer under utblandingen.

Samfunnet kan når som helst gi de narkomane mulighet til å handle heroinen sin i trygge og egnede utsalg, for eksempel på apotek. Da kan brukerne møte aldersgrenser, forutsigbar kvalitet og tilbud om hjelp, i stedet for kynisme, vold, og usikkerhet. Et enkelt grep som hadde gjort mye for menneskeverdet i narkotikapolitikken.

Dagens debatt i politiske partier og medier handler i stedet om vi skal avkriminalisere eller ikke. Avkriminalisering er et steg i riktig retning, fordi politiet vil slippe å jage brukerdoser. God politikk er det derimot ikke, når man går glipp av å få produksjon, salg og distribusjon inn i ordnede former.

Liberalistene, som konsekvent liberalt parti, står som det eneste parti i Norge for legalisering av heroin, og andre narkotiske substanser.

Konsekvensene av vår politikk vil i heroinmarkedet bli at kyniske selgere forsvinner fordi kundene deres heller vil handle på trygge utsalg. Penger som i dag brukes på heroin, vil ikke lenger gå til finansiering av narkotika-karteller, terror eller annen voldelig virksomhet.

Også politi, rettsvesen og samfunnet generelt vil se betydelig redusert utgiftsnivå ved legalisering, slik at disse kan rette mer innsats mot voldelig kriminalitet. En vinn-vinn situasjon for brukere og samfunn.

Skattefinansiert heroin, populært kalt «gratis heroin», støtter vi ikke på prinsipielt grunnlag, selv om det hadde løst mange av de samme problemene. Vi ønsker ikke at borgere skal tvinges til å kjøpe heroin til andre over skatteseddelen, når det er mange som har gode argumenter eller moralske grunner mot å finansiere andres rus. Dessuten har Liberalistene forpliktet seg til å bygge ned statens utgifter, og vi ønsker derfor ikke å bygge opp et statlig narkobyråkrati.

Hvis det offentlige vil bidra, kan man heller gjøre heroinen avgiftsfri, og uten mva. På den måten vil de narkomane selv kunne dekke kostnader for bruk, som i det svarte markedet kan være flere tusen kroner dagen. Sannsynligheten for at de narkomane vil begå kriminalitet for å dekke utgifter, vil med dette reduseres betraktelig.

At man er for billig heroin, høres i utgangspunktet ikke så bra ut. Men politikk generelt, og narkotikapolitikken spesielt, har for lenge blitt styrt av det som klinger bra. Liberalistene er ikke redd for å føre politikk basert på prinsipper, realisme og logikk, i stedet for valgflesk, tradisjoner og følelser.

Virkeligheten der ute på gata, er at krigen mot narkotika er tapt. Det er kun to til tre prosent som blir beslaglagt av tollvesenet og politiet. Fra norske fengsler hører man at det er like enkelt å få tak i heroin der inne som på gata. Selv bak høye murer, vakthold og ransakinger.

Hvis vi ikke klarer å holde fengslene rene, med all sikkerheten man har der, klarer man definitivt ikke å holde narkotiske stoffer utenfor Norges langstrakte grenser. Å håpe på noe annet er i beste fall en utopi.

De som er redd for at det generelle bruket vil øke ved legalisering av heroin, kan tenke over hvor usannsynlig det er at du selv, venner og bekjente, hadde løpt ut og kjøpt det så fort det ble lovlig. Heroin er faktisk så skremmende i seg selv, at man ikke trenger en lov som forbyr det.

Dette har man fått bekreftet fra Portugal, hvor det har vært avkriminalisert siden 2001 uten at bruken har økt. Tvert imot, man observerer en synkende trend.

Heroin er skadelig, svært avhengighetsskapende, og medfører at du neglisjerer de viktige tingene i livet. Krigen mot narkotika bør bestå i å få slike budskap igjennom til de unge. Ikke at myndighetene jager syke mennesker og rekreasjonsbrukere.

La oss begynne legaliseringen av narkotika med heroinen, det er de brukerne som trenger det mest.

Stor takk til Fredrik Jomark som har skrevet en stor del av dette innlegget!

Friområder for snøscootere

Norge er et kjempesvært land. Slipp scooterkjørere fri!

Mye har blitt sagt og skrevet om snøscooterkjøring i Norge. Noen mener det burde forbys mens andre mener vi trenger fullt frislipp. En tredje gruppe mener dagens ordning med masse regulering og høye kostnader for kommuner er den beste løsningen.

Hvorfor kan vi ikke ha det beste av alle de ovenstående?

Dagens ordning gjør det mulig for kommuner å etablere løyper. Regelverket er dessverre så komplekst at det er få kommuner som har våget å sette i gang med utredning av et løypenett. De har verken råd eller tid til å starte denne prosessen. Kun et fåtall kommuner har et eksisterende løypenett fra før de nye regler som kom i 2016. De risikerer nå å måtte stenge løypene pga. akkurat det nye regelverket …

De fleste scooterentusiaster i Norge kan per i dag ikke annet enn å kjøre til Sverige for å utøve hobbyen sin på lovlig vis. Blir de tatt i Norge utenfor en lovlig løype, enten det er på sin egen eiendom eller eiendom forvaltet av staten risikerer de bl.a. høye bøter. Disse varierer som regel mellom 10 000 til 15 000 kroner. Politiet jakter på scooterkjørere både med helikopter og … med snøscooter!

Også på plasser hvor det finnes et løypenett – som i Finnmark – blir scooterkjørere tatt for ulovlig kjøring i skog og på fjellet. For mange scooterkjørere er ikke hensikten med kjøringen å bare komme seg fra A til B, men er selve scooterkjøringen sporten de utøver. De liker å utfordre seg selv og sine maskiner. En tur ”utenfor løypa” hører for mange til en vellykket isfiske- eller hyttetur. Dette gjelder ikke bare ungdom, men også godt voksne, både menn og kvinner!

Hvordan kan dette løses?

Friområder! Slipp scooterkjørere fri på begrensede områder uten stor rasfare. Norge er et kjempesvært land med få innbyggere. Gi de et fjell eller 2 og noen furu- og bjørketrær, slik at det er mulig å ha det gøy på fjellet på lovlig vis, også for scooterkjørerne.

Argumentet at scooterkjøring skader naturen er et populært, men dårlig argument. Man kjører på snø som smelter bort mot våren. Vegetasjonen tar ingen skade – i motsetning til f.eks mountainbiking om sommeren. Ei heller blir dyr skremt mer av en snøscooter enn en ski- eller turgåer. Noen gang lurt på hvorfor det er så mange elg og reinsdyr som gidder å krysse trafikkerte veier? Kanskje fordi de ikke bryr seg om støyet!?

Også luftforurensning er helt ubetydelig. Fritidsbåtene som fyller de norske fjorder hver sommer forurenser og bråker mye mer enn snøscootere. En tresjark med gammel dieselmotor som går på avgiftsfri diesel forurenser det mangdoble av en snøscooter som går på ekstrem avgiftsbelagt 98 oktan bensin. Likevel er det ingen som klager på båtfolket …

Tilbake til løsningen da. Friområder tilgjengelig fra eksisterende eller nye løyper, et stykke fra bebyggelse. Det gjør at skigåere fortsatt kan ta seg en tur fra huset og lett skal kunne unngå å treffe på en snøscooter – om de ikke ønsker å benytte seg av scootersporet da!

Dagens ordning, hvor eksisterende løyper må utredes på nytt, er latterlig og burde fjernes med en gang. Nye løyper må bli lettere å utrede av kommuner, uten at Fylkesmannen skal kunne blande seg inn.

Det burde i tillegg være lov å gjøre på sin egen eiendom hva en vil. Eier man 500 mål med skog burde det ikke være forbudt å kjøre traktor eller snøscooter der slik det er med dagens lovverk!

Husk: i Finnmark hvor det finnes mange etablerte løyper, så bruker skifolket scootersporene flyttig. Kanskje skifolk i resten av landet vil innse at scooterliv og annet friluftsliv er mye mer forenelig enn de noen gang kunne trodd? Det ene utelukker i hvert fall ikke det andre!

Problemet med det hele? Ingen av de etablerte politiske partier i Norge ønsker en mer fleksibel ordning for scooterfolket. De ønsker derimot mest mulig innskrenking av frihet til folket.

Det er kun mitt eget parti, Liberalistene, som ønsker at folk skal ha mer frihet. Så lenge staten eier store deler av landet, bør alle ha retten å benytte (deler av) disse områdene til å utøve sine hobbyaktiviteter, så lenge disse ikke skader andre sin frihet.16