FeFo – Litt ditt! Men egentlig ikke …

FeFos nye styreleder Bente Haug skriver i et leserinnlegg fredag at FeFo ikke skal ha mye penger på bok og at verdiene av forvaltningen skal tilfalle “fellesskapet”. Som Coop ofte reklamerer med så sier de “litt ditt”. Virkeligheten er derimot en helt annen. Som medlem i Coop og innbygger i Finnmark har man faktisk ingenting man skulle ha sagt om hvordan bedriften skjøttes. Man får dog i alle fall kjøpeutbytte hos Coop.

Hun sier videre at de skal ha en inntjening som er akkurat passe stor slik at FeFo kan drifte sin egen forvaltning. I overført betydning betyr dette høye lønninger og signalbygg til mange titalls millioner kroner.

FeFo har ikke et demokratisk valgt styre, de er satt inn av sametinget og fylkeskommunen og skal forvalte finnmarkseiendommen slik at driften er bærekraftig og at samiske interesser blir ivaretatt. Skal man følge Haugs logikk kan man konkludere at  arealene i Finnmark ikke var bærekraftige før 2005; at samiske interesser ikke ble ivaretatt og at grunnen til og med ble solgt til internasjonale selskaper hvis hensikt kun var å drive rovdrift på Finnmark og befolkningen.

FeFo driver i dag etter modellen at enhver innbygger er husmann og skal leie sin grunn for å gi inntekter til vasallene. Dette er direkte sammenlignbart med systemet de hadde under føydalismen. En stor landeier eide all dyrkbar jord og leide den til husmenn som så skapte verdier på grunnen slik at de kunne leve og bo i relativ fred. Dette akkumulerte store verdier for overklassen og det ble generelt stor fattigdom blant vanlige folk.

I dag må altså grunnen leies. Dette selvfølgelig etter at kommunene har kjøpt tomtearealer av FeFo for skattebetalernes penger.  Den enkelte tomtekjøper har kjøpt retten til å leie fra kommunen. Fellesskapet må altså bruke enormt med penger for å kunne bruke det som i utgangspunktet skulle tilfalle dem.

I tillegg har tilgjengeligheten på tomter omtrent gått ned til null. Dette har for Altas vedkommende resultert i kraftig stigende boligpriser, noe som folk flest må betale for og som igjen sannsynligvis vil gi utslag når kommunen skal taksere eiendommene i Alta på nytt for å danne grunnlag for eiendomsskatten. Dette må huseierne også betale for. Alt i alt  ender alle disse ekstrautgiftene opp i FeFo og det offentliges kasse, og det er kroner som kunne vært brukt på lokal verdiskapning, enten i form av forbruk eller direkte investeringer, og ikke inn i endeløse offentlige prosjekter hvor budsjettene sprekker nesten før de er igangsatt. Disse pengene ville altså ha tilfalt “fellesskapet” direkte dersom det var en større tilgang på tomter.

Det ironiske er at det er nyetablerte som alltid tar den største regningen, og det er de unge med små barn som skal stå for fremtidens bærekraft, noe FeFo her ser ut til å ignorere totalt.

Vår konklusjon er, etter 13 år med vanstyre av Finnmarkseiendommen, at føydalismen og tiden med store offentlige landeiere bør være over. Aldri mer bør det offentlige få lov å lage boligbobler og armod for den generelle befolkningen, og den grunnen som i dag er på FeFos hender bør så snart det lar seg gjøre tilbakeføres til kommunene. Videre bør hver mann og kvinne som er innbyggere av Finnmark kunne kreve å få kjøpe seg en boligtomt som så må legges ut for auksjon av kommunen. Ja, vi ønsker at det skal innføres en salgsplikt på boligtomter. I starten vil de nok være verdt ganske mye, men den beste prisregulatoren er det frie markedet. Etterhvert vil vi få rimelige tomter som vil hjelpe Finnmark til å vokse, både demografisk og økonomisk.

Vi er ikke enige med Haug i at FeFo best ivaretar folkets ressurser. Det er det nemlig folket selv som gjør. Vi mener at FeFos rolle var utspilt allerede tilbake i 2005. Eierskapet ble i sin tid overført fra Statskog, men ble på ingen måte overdratt til Finnmarkingenes hender.

Hvis Haug med bærekraft i FeFos regi mener at Finnmark skal opprettholde sin status som fraflytningsregion med dårlig infrastruktur, skrinne arbeidsmuligheter og usikker demografisk fremtid, så gjør de alt rett, men dette kan umulig være intensjonen bak Finnmarksloven.

Liberalistene er en forkjemper for den private eiendomsretten. Vi mener individet er best skikket til å ta vare på sin egen eiendom. Vi mener organer slik som FeFo, som skal forvalte eiendom på vegne av et “fellesskap” aldri kan gjøre en like god jobb som individet selv. Derfor bør Finnmarksloven fjernes og all grunn føres over til kommunene som så vil få ansvaret for å selge dette tilbake til det sivile samfunnet.

Stijn Van den Bruel
Leder Liberalistene Finnmark

Daniel Ålien
Styremedlem Liberalistene Finnmark

Her er det ikke lov å bo …

Jeg liker å bo litt utenfor tettbebygde strøk, og skulle aller helst bodd et stykke fra veien ved et vann i skogen. Man drømmer seg litt bort når man er ute på tur og passerer ensomme hytter, ofte med bilvei frem. Å bo der i stedet for i et boligfelt må da være drømmen for mange!

Men det forblir en drøm enn så lenge, det finnes jo lover og regler som forbyr folk å bo på en plass som politikere anser som uegnet. En vanlig feriehytte med all luksus man kan drømme seg om oppfyller som regel ikke kravene!

Tenk deg om: i Norge er det lov å bo i bilen eller på gata (registrert uten fast bopel), men det er ikke lov å bo i en hytte med strøm, vann og kloakk. Begrunnelse for det kan for eksempel være at veggene ikke er tykk nok eller at brannbilen ikke når frem.

Hva har skjedd med å prøve å leve tett på naturen i Norge? Hvorfor skal jeg ikke ha mulighet å produsere min egen strøm, enten det er med solcellepaneler, en liten vindmølle eller et lite vannkraftverk i en bekk som går forbi hytta, eller aggregat da …? Nei, disse tingene er forbeholdt for bygninger som er regulert til “fritidsboligformål”. Fordi når du er på hytten i ferien, så er det ikke så nøye at brannbilen ikke når frem når det brenner, at du må produsere din egen strøm eller gjøre fra deg på utedass …

Mange fritidsbolig har tidligere vært bolighus. Det er ofte ikke mulig å regulere de om igjen til boliger fordi disse “hyttene” må tilfredsstille dagens TEK10 krav å kunne bli omregulert igjen…

Og så er det fortsatt folk som spør meg hvorfor jeg har valgt å engasjere meg politisk.
Det korte svaret: idiotiske norske lover og regler som setter kjepper i hjulene for fredelige mennesker!

Politikerne i Norge mener at alle skal bo i rekkehus eller i blokk. Alle skal ha bad som er tilrettelagt for rullestolbrukere, og ikke minst ha tilknytning til offentlig strøm, vann og kloakk. Jeg venter fortsatt på en god forklaring på hvorfor jeg ikke skal ha lov å bosette meg hvor jeg vil på min egen eiendom.

Det er kun mitt eget parti, Liberalistene, som ønsker å deregulere boligmarkedet i Norge. Du skal kunne bo og bygge hvor du vil, så lenge du respekterer eiendomsretten og ikke plager andre.

Liberalistene stiller landsdekkende ved høstens stortingsvalg, og det er jeg veldig glad for!

Politikere hindrer videre vekst i Finnmark

Finnmark er et av de områder i verden med lavest befolkningstetthet, likevel er det akutt tomtemangel i og rundt Alta. Når man en gang hvert skuddår får tilgang til å kjøpe tomt i nye tomtefelt så ender det opp i et køsystem der langt fra alle som ønsker seg tomt faktisk får en.

Boligboble

Men de som ikke får tomt, de kan jo bare kjøpe seg en brukt bolig, ikke sant? Jo, det er klart de kan det, men det krever stadig høyere egenkapital og større samlet årsinntekt. Boligprisene i Alta stiger mye raskere enn lønnsveksten. Tar man i betraktning den lave kronekursen og den påfølgende prisstigningen på en rekke basisvarer, så er reallønnen betydelig svekket siden oljeprisen begynte å synke.

Hvor lenge kan denne boligprisveksten fortsette før boblen sprekker? Kanskje ennå en god stund til, selv om prisene på østlandet allerede har begynt å stagnere. De fleste nye boligblokker som bygges har en stor andel små leiligheter på rundt 50 m2 til en pris rundt 2,5 millioner. Politikere ser ikke ut til å ha noe problem med å regulere tomter til slike boligblokker, som bygges av store private entreprenører som har stor fortjeneste på salg av disse mini-leilighetene.

Avgiftsstyrt

Den siste tiden har du sikkert lest om hvordan de nye tomtene på Thomasbakken har gått for priser helt opp mot to millioner. Mange skylder på de grådige kapitalistene som gjør alt for penger i vårt markedsstyrte boligmarked. Det er forsåvidt riktig at vi har et markedsstyrt boligmarked og at tilbud og etterspørsel styrer prisen. Tilgangen til den sentrale komponenten for å kunne tilby boliger på boligmarkedet, nemlig tomter styres derimot av både lokalpolitikere og stortingspolitikere. Når politikerne kveler tilgjengeligheten er resultatet en unaturlig høy prisvekst på grunn av etterspørselen.

Politikere og byråkrater har alle incentiver til å opprettholde en høy boligprisvekst da de ikke bare tar 2,5% i dokumentavgift når eiendom skifter eier, men også eiendomsskatten som er begrenset til maks 7 promille kan beregnes ut fra markedsverdien på eiendommen. Jo mer den er verdt, jo mer må du betale. Likevel blir ikke du rikere av høyere boligpriser, for dersom du skal selge boligen så går det aller meste til å betale for en ny overpriset bolig med påfølgende dokumentavgift.

Bompenger

Hvorfor er det slik da, at kommunen har kjørt seg fast med tanke på tomtetilgangen? Jo, Alta-politikerne ble for mange år siden enige om en bypakke med ny E6 der man skulle legge ut masse tomter i forbindelse med en omlegging av denne veien. Denne veien skulle koste nært opp mot 3 milliarder og skulle delfinansieres med bompenger.

Denne planen har innbyggerne i Alta satt seg imot, noe det forrige kommunestyret respekterte slik at saken ble lagt på is. I valgkampen i 2015 ville ingen av de styrende partiene, med unntak av ett, gå til valg på et program som inneholdt bompenger. Likevel ble det et par runder med avstemninger før de til slutt landet på at de ønsker delfinansiering, men at det ikke skulle vurderes bompenger.

Trafikkgrunnlag

De står altså på stedet hvil i denne saken. Dersom de ikke får E6’en omlagt så kan de heller ikke åpne opp for bygging i de nye tomtefeltene, noe Statens Vegvesen og Naimak i kraft av deres politikk også bekrefter. De nekter nemlig å åpne for flere boliger så lenge en tilfredsstillende veiløsning ikke er på plass.

En veiløsning som vi ikke trenger før om 30-40 år. Kanskje.

Vi har nemlig ingen magisk glasskule vi kan se inn i fremtiden med. Vi vet ingenting om hvordan folks transportbehov er om 30-40 år. For alt vi vet så har vi flyvende biler, eller alle jobber hjemmefra og kjøringen er begrenset til et minimum uansett. Det finnes kanskje ikke køer. Ingen har svaret på dette.

De som har kjørt i andre byer som f.eks. Oslo eller til og med Tromsø, vet at Alta ikke har et køproblem! Vi snakker i beste fall om ett minutt lengre til jobben dersom du skal forbi Bossekop Skole kvart over 8 på en hverdag. Ikke en halvtime i kø dersom du er så uheldig å begynne på jobb mellom kl 7 og 9. Det finnes helt sikkert andre løsninger på denne problematikken enn en svindyr omkjøringsvei.

Alta det nye Sovjet?

Dersom våre kjære folkevalgte representanter gir slipp på denne betingelsen om omkjøringsvei så må du fortsatt forholde deg til kommunale reguleringer for hva du kan bygge på tomten din og ikke minst hvordan du kan bygge. Politikerne skal ha et ord med i laget om alt fra takvinkler til farge på huset ditt, og om du vil ha innlagt vann i garasjen så må dette godkjennes. Du får ikke engang velge fritt hvordan fasaden eller hva høyden på gjerdet ditt skal være!

Dagens politikere og byråkrater ønsker altså en bebyggelse som skal være så monoton som mulig med så lite variasjon som mulig. Det får en virkelig til å tenke tilbake på de gamle murblokkene de bygde i gamle Sovjet. Store, grå og helt identiske. Vi vil jo ikke at noen skal skille seg ut, vil vi vel?

Dereguler boligmarkedet!

Det er som regel vanlige folk, og ikke spekulanter som tar opp lån og investerer i fast eiendom.
Resultatet av alle reguleringene og mangelen på tomter blir at folk som vil bosette seg i distriktene ikke får realisert drømmene sine. Dette vil vi alle tape på i lengden.

Bjarne Høgmo Hasselberg, 1. kandidat til stortingsvalget Liberalistene Finnmark
Bjarne Høgmo Hasselberg, 1. kandidat til stortingsvalget Liberalistene Finnmark

Deregulering av boligmarkedet kan blåse nytt liv i bygder som i dag opplever fraflytting på grunn av den stadige sentraliseringen politikere driver med. Finnmark har et stort vekstpotensiale uten at det skal gi nevneverdige voksesmerter. Området er tross alt geografisk større enn Danmark, men med bare 1% av innbyggere.

Vi oppfordrer kommunens politikere til å ta affære og legge tomter ut for salg slik at folk slipper å betale 2 millioner for et stykke land som de er desperate etter å få tak i. Slik at de unge som sliter med å finne seg leilighet eller annen bolig i Alta faktisk kan kjøpe eller bygge seg et hjem de og deres familie kan vokse opp i. Vi vil altså ha slutt på at boliger blir rene investeringsobjekter som politikerne styrer verdien av.

Eiendomsrett

Folk bør kunne bosette seg hvor enn de vil uten at politikere skal kunne hindre dem i dette. Eiendomsretten er noe av det viktigste i den sosiale kontrakten og enhver form for regulering og beskatning er en svekkelse av denne.

Liberalistene vil som eneste parti i Norge gi makten over egen eiendom tilbake til folket. Vi ønsker at du skal kunne bygge hva du vil, når du vil og hvordan du vil. Vi ønsker at du som medeier i FeFo faktisk skal kunne gå inn på nettsidene deres og måle deg opp en tomt, kjøpe den, og bygge det huset du ønsker uten at politikere skal måtte godkjenne hver minste detalj. Vi ønsker også at næringslivet selv skal kunne bestemme hvordan sentrum skal utformes.

Dersom du ønsker en ny boligpolitikk der politikere ikke kan bestemme over alle mulige aspekter ved din eiendom så må du stemme Liberalistene ved neste korsvei og fremover. Vi vil alltid jobbe for å ta fra politikere makt, slik at hvert individ har størst mulig makt over eget liv og eiendom. Ditt liv, ditt valg!

Skrevet av:
Bjarne Høgmo Hasselberg
1. kandidat Liberalistene Finnmark

Agnar Johansen
2. kandidat Liberalistene Finnmark

Stijn Van den Bruel
Leder Liberalistene Finnmark

Bildet tatt av Manu el Loco

Oljefondet – velsignelse eller forbannelse?

Oljefondet vokser og vokser, og er nå verdt over 8 000 milliarder. Det tilsvarer ca. 1 600 000 kroner for hver og en av oss!

Fantastisk, dette skaper jo tilsynelatende velstand for oss alle. Vi har masse papirverdier! Politikere liker å skryte av hvordan de nå kan ta mer og mer penger ut av oljefondet til å finansiere sine gode intensjoner og prestisjeprosjekter, uten å måtte øke skatte- og avgiftsnivået ytterligere.

Men, er det Siv Jensen forteller oss egentlig korrekt? Kan man stole på hva våre ‘folkevalgte’ forteller oss?

Lav kroneverdi

Når man ser på verdien av oljefondet i norske kroner og ører, har verdien mer eller mindre stagnert de siste 2 år. Ser man på verdien av den norske kronen mot f.eks amerikanske dollar eller Euro, så ser man plutselig en korrelasjon også lengre tilbake i tid. Allerede i 2013 er det en merkbar sammenheng mellom oljefondets verdiøkning i kroner og ører, og den stadig svekkede norske krone.

Blåe stolper: verdi oljefondet, lilla graf: kursutvikling NOK/USD (Kilde: nbim.no og xe.com)
Blåe stolper: verdi oljefondet, lilla graf: kursutvikling NOK/USD (Kilde: nbim.no og xe.com)

Paradoksalt nok har oljefondet har steget i verdi (målt i norske kroner) fordi den norske krona har svekket seg mot dollar, som igjen har skjedd fordi vi ikke vil få like gode oljeinntekter som før.

Mens man i januar 2013 betalte historisk lave 5,5 kroner for 1 USD, betaler man i dag hele 8,6 kroner.

Hvordan ser bildet ut dersom den norske kronen igjen styrker seg til 5,5 kroner for 1 USD?
Siden oljefondets kapital stort sett er investert utenfor Norge, resulterer en sterkere krone direkte i en mye lavere verdi på oljefondet. I så fall kunne vi sett en verdireduksjon av oljefondet på flere tusen milliarder på veldig kort tid! (8 mrd * (5,5 / 8,6) = 5,1 mrd, dvs 36% av hele fondet)

Det er et tankekors at media i liten grad omtaler dette, og går vår ‘ikke-sosialistiske’ finansministers uttalelser nærmere i sømmene. Er det vrangvilje pga. ideologiske årsaker, manglende økonomisk innsikt, eller manglende regneferdigheter som er årsaken?
Uansett årsak, våre politikere og uomtvistelig venstrevridde media prøver å få det til å fremstå som om oljefondet er godt investert og forvaltet, som om hendelser utenfor norsk kontroll ikke spiller inn.

Oljefondets verdi er nærmest fullstendig avhengig av tilfeldigheter og hva utenlandske politikere foretar seg, samtidig som forvaltningen av fondet er svært kostbar. Vi vet også at i gjennomsnitt er 100 rusede apekatter som velger aksjer ut fra bananskallmetoden omtrent like treffsikre som 100 godt utdannede investorer med kikkertsikte. Man bør stille seg spørsmålet om aktiv forvaltning i det hele tatt er verdt det, generelt anbefales brede indeksfond når man investerer med langsiktig perspektiv – noe oljefondet i alle høyeste grad burde være.

Ingenting til overs

Det offisielle navnet på oljefondet er “Statens pensjonsfond utland”. Folketrygdens fremtidige forpliktelser til alderspensjoner er litt lavere enn dagens verdi av oljefondet. Om vi tar dagens lave kroneverdi i betraktning, kan vi konkludere med at vi absolutt ikke har penger fra oljefondet til overs å leke med!

Vi kan selvfølgelig basere oss på høye oljepriser og fremtidige mirakler, og satse arvesølvet på at alt går greit. Det er omtrent like lurt som å sende en treåring ut på motorveien for å leke med fotballen sin. Det går nok fint i Nord-Korea, men ikke i Oslo.

Per i dag benyttes dine skattepenger til å dekke statens pensjonsutgifter til foregående generasjon. Det er en vanlig misoppfatning at de pengene du betaler i dag, får du i retur når håret blir grått. Idet du og jeg som er i alderen 30-45 blir pensjonister, er det våre barn som vil bekoste vår pensjon. Med en velferdsstat som allerede i dag er på vei til å galoppere ut av kontroll, eldrebølge, innvandring, uteblivende oljeinntekter og en svært overvektig offentlig sektor, vil dagens problemer virke som en flis i fingeren.

Dette er som å leve på kreditt, skyve regningen foran seg helt til man dør, og la ungene ufrivillig arve gjelda. I andre sammenhenger kaller man slikt ‘pyramidespill’ og straffer det, men når det skjer i statlig regi kalles det ‘sunn økonomi’ og et samlet politikerkorps klapper seg selv på skuldra. De trenger jo ikke stå til ansvar for noe som helst selv i dag, og har forlengst ordnet seg toppjobber i overnasjonale organer og blitt nullskatteytere i utlandet idet katastrofen inntreffer. Dette heter visstnok ‘solidaritet’ på fagspråket.

Vindmøller

Flere politiske partier, med MDG i front, har vært tydelig på at de ønsker å trappe ned norsk oljeproduksjon betraktelig. De har såkalt ‘gode intensjoner’ og ønsker å bruke oljefondets og skattebetalernes penger å subsidiere alternative sektorer som vindkraft og fiske. De ønsker derimot ikke å senke utgiftspostene på dagens statsbudsjett. Tvert imot.

Det de glemmer er at denne nedtrappingen vil ha umiddelbar effekt på oljefondets verdiutvikling i tiden som kommer. For å bekoste disse subsidieordningene, i tillegg til trygden til de oljearbeidere som ikke får seg en ny jobb i fiskeindustrien, må skattenivået for alle arbeidende nordmenn betraktelig opp. Norge vil da gå fra å være et rikt land, til å være et land med ekstremt høye skatter og lav velstand.

Ikke bærekraftig

Dagens velferdsstat er ikke bærekraftig ettersom fremtidige utgifter langt vil overstige statens inntekter. Man kan bare øke skattenivået opp til et visst nivå før inntektene uteblir og ingen ser poenget med verdiskaping eller innovasjon. Man vil oppleve både hjerneflukt og skatteemigranter.

Staten kveler effektivt arbeidslysten til den vanlige innbygger når den forsyner seg med godt over halvparten av lønnen din, og det vil i stedet danne seg meget store sorte markeder, som staten verken har kontroll på eller inntekter fra – slik vi ser i dagens skrekkeksempel Venezuela, et land med ufattelige naturressurser. Historisk kan vi se på vårt røde naboland i nord, hvor økonomien kollapset fullstendig på 90-tallet.

Det er ikke på grunn av, men til tross for staten at hjulene går rundt i AS Norge. Private bedrifter innoverer, skaper arbeidsplasser og er nødt til å omstille seg i takt med tiden. Private firma og ansatte sitter med hele risikoen når staten, som har omtrent null evne eller ønske om omstilling, bremser innovasjon og fremskritt ved hjelp av moraliserende lovverk basert på synsing, ikke fakta eller vitenskap. Omkvedet er at i dårlige tider er staten en sikker arbeidsplass – finansiert av allerede pressede privatpersoner/bedrifter – og i gode tider ser man jo hvor flink staten har vært (selv om det skyldes tilfeldigheter og utenlandsk politikk), og kan ansette enda flere.
Denne vanvittig urettferdige fordelingen av goder og byrder mellom offentlig og privat sektor henger ikke på greip, og galoppen fortsetter uten et eneste knyst fra mediene, som skal fungere som en motvekt til politikernes makt.

Fra velferdsstat til velferdssamfunn – med eller uten olje

Takket være oljen er Norges velferdsstat per i dag et stødigere luftslott enn den i mange andre land. Det forblir likevel et luftslott! Det som skremmer meg mest er at en del norske politikere ønsker å legge ned oljeproduksjon, samt øke offentlige utgifter …

Om vi ikke ønsker at våre barnebarns Norge ender opp som Venezuela, trenger vi en helomvending i norsk politikk og nordmenns tankegang. Vi må sørge for at kommende generasjon lærer å tenke selv ved å fjerne enhetsskolen. Offentlige utgifter må det kuttes drastisk i ved å i første omgang fjerne offentlig støtte til f.eks religion og kultur, og på lengre sikt privatisere og effektivisere helse- og omsorgstjenester, utdanningsinstitusjoner og sosialpolitiske ordninger.

På Norges politiske kart er det kun Liberalistene som faktisk tør å tenke langsiktig og tar opp dette temaet. Liberalistene ønsker å legge til rette for økt økonomisk aktivitet, som resulterer direkte og indirekte i nye arbeidsplasser og andre positive ringvirkninger som løfter alle.
Både små og store bedrifter, og ikke minst gründere, må kunne se på Norge som et attraktivt land å starte og drive forretning i. Hindringer fra det offentlige bør det være minst mulig av.

Medforfatter: Ole M Bache-Wiig

Liberalistene – Partiet som går mot strømmen

Samtidig som KrFs landsmøte ble diskutert i langt og bredt og NRK sendte Reinflytting – minutt for minutt i beste sendetid, holdt Liberalistene sitt største landsmøte hittil. Diverse mediehus har blitt informert om dette, men de hadde nok viktigere saker å skrive og snakke om også denne gangen.

Liberalistene er det eneste nye partiet som stiller med lister til årets stortingsvalg i alle landets fylker. Og ikke nok med det: Vi har lokale kandidater på alle disse listene også. På landsmøtet var det samlet nærmere 200 liberalister, og partiet har nå over 2 200 medlemmer!

Vi har et ekstremt engasjement på bl.a. Facebook, og merker også i det daglige at folk legger merke til oss. Kolleger som snakker om partiet samt kommentarer i både positiv og negativ retning fra venner og bekjente sier meg at vi er på riktig vei.

Grunnen til at vi hittil stort sett har blitt ignorert av mediene kan man bare spekulere i. Fakta er at vi vokser for hver uke og blir lagt merke til av flere og flere, ofte også av de mindre politisk interesserte.

Liberalistene er det eneste partiet som går mot strømmen av økende skatter, mer overformynderi og innskrenking av personlig frihet. Vi ønsker at fredelige individer skal kunne leve sine liv akkurat slik de selv ønsker, uten at politikere i Oslo (eller Brussel, for den slags skyld) skal kunne blande seg inn.

Folk er lei av å bli fortalt hvordan de skal leve sine liv. Det er vi også. En stemme på Liberalistene er derfor en stemme på deg selv!

500 000 kr ekstra, bare for baksetene …

Jeg tror det er på tide med en liten revolusjon i Norge … Slik kan vi jo ikke ha det!

FrP nevner gang på gang at de har sørget for at engangsavgift på biler har gått ned i gjennomsnitt. Dette kan overhodet ikke stemme om man ikke tar med elbiler i regnestykket!

Om man kun ser på biler som er brukbar her i Finnmark, ser regnestykket plutselig helt annerledes ut. En sjekk på bilnorge.no sin avgiftskalkulator viser at engangsavgiften på de vanlige biler med 4×4 og høy bakkeklaring har økt med mellom 20 000 og 100 000 kr siden 2016.

Politikerne i sør har tydeligvis enda ikke skjønt at elbil ikke er et reelt alternativ for folk flest. Noen i Finnmark har kjøpt seg en elbil som bil nr. 2 å pendle på jobb med, men om man skal kunne komme seg til nabokommunen må man han en fossildreven bil, helst med 4×4 og høy bakkeklaring i tilfellet brøytemannskapet ikke har rukket å brøyte strekningen man skal kjøre!

Trenger man bare 2 seter, berges man som regel med en varebil med grønne skilter. Der er det penger å spare. Biler med grønne skilter er kanskje fortsatt en del dyrere enn i f.eks. Sverige, men vesentlig billigere enn en personbilregistrert variant i Norge.

Slik er prisene for en vanlig Mitsubishi Pajero:
– 455 300 SEK – Sverige som personbil
– 532 600 NOK – Norge som 2 seters varebil
– 1 058 400 NOK – Norge som personbil

Alle skjønner jo at det er galskap å måtte betale det doble for en bil, bare å få lov å sette inn noen bakseter. Hva er det som har skjedd med miljøvennlighet og kollektivkjøring?

Engangsavgift på biler er en særavgift som i sin tid ble introdusert som luksusskatt. En bil er overhodet ikke luksus lenger, men absolutt nødvendig – i hvert fall for oss som bor i distrikt-Norge … Det er da altså ingen logikk i at denne skatten skal bestå!

Viktig å huske er at inntektene staten får fra bilrelaterte avgifter, ikke blir brukt til vei og transport. De blir brukt på kultur, utviklingshjelp eller bare til lønnsøkningen til politikerne.
Nei, for at vi skal kunne kjøre på de flotte veiene våres forventer de at vi skal betale bompenger, årsavgift osv.

Jeg tror det er på tide med en liten revolusjon i Norge … Slik kan vi jo ikke ha det!