Unge Høyre vil bremse økonomisk vekst i distriktet

Leder i Unge Høyre, Sandra Bruflot, velger å gå ut mot dagens ordning hvor næring i Finnmark slipper den ødeleggende arbeidsgiveravgiften som straffer bedrifter flest med en ekstraskatt på 14,1 % av den ansattes lønn. En avgift som i praksis kobles direkte mot din lønnskostnad som ansatt.

I stedet for å vise hvor skadelig arbeidsgiveravgiften er og dermed ønske “Finnmarks-tilstander” over hele landet går representanten for avgifts-Høyre inn for å innføre full avgift i Finnmark og deretter bruke de ekstra skattekronene for å redusere denne avgiften i resten av landet. Noe hun uttaler vil kunne senke den nasjonalt fra 14,1 til 13%.

Det hun glemmer å nevne i forslaget, er at 80% av landet i dag ikke betaler 14,1%, men en mye lavere sats, alt mellom 10,1 og 0%. Om satsen ville blitt satt til 13% for hele landet, ville altså ikke bare bedriftseiere i tiltakssone Nord-Troms og Finnmark, men i mestparten av Norge se en betydelig utgiftsøkning, da lønnskostnader ville steget alt mellom 3 og 13%.

For mange bedriftseiere kan dette mene forskjellen mellom å få drifta til å gå rundt og konkurs. Uansett vil dette gå utover mange lønnstakere i distriktene i Norge, enten de må stille seg tilfreds med lavere lønn, eller mister arbeidsplassene sine.

Bruflot har visst ikke vurdert å foreslå kutt i arbeidsgiveravgift uten å øke den andre steder ved å kutte i statens utgiftsposter. For ordens skyld; å redusere avgifter et sted er ikke det samme som en utgift!

Bruflot uttaler: – Virkemidlene i tiltakssonen ble innført i 1990 som et svar på høy arbeidsledighet og for å motvirke fraflytting. Når Finnmark nå har blant de laveste arbeidsledighetstallene i landet, er det ingen grunn til å fortsette, sier Bruflot.

Her beviser Bruflot hvordan hennes eget parti tenker på skatt som en inntektskilde for egen politikk i stedet for å innse at skatter og avgifter er en hemsko om folks liv og lommebok.

Når redusert avgift gir flere arbeidsplasser og bedre økonomi burde det være åpenbart for alle oppegående mennesker at en burde fjerne denne også i resten av landet. Ikke øke den der effekten har vært bevist og deretter senke den bittelitt i resten av landet.

 

Stijn Van den Bruel – Liberalistene Finnmark

FeFo – Litt ditt! Men egentlig ikke …

FeFos nye styreleder Bente Haug skriver i et leserinnlegg fredag at FeFo ikke skal ha mye penger på bok og at verdiene av forvaltningen skal tilfalle “fellesskapet”. Som Coop ofte reklamerer med så sier de “litt ditt”. Virkeligheten er derimot en helt annen. Som medlem i Coop og innbygger i Finnmark har man faktisk ingenting man skulle ha sagt om hvordan bedriften skjøttes. Man får dog i alle fall kjøpeutbytte hos Coop.

Hun sier videre at de skal ha en inntjening som er akkurat passe stor slik at FeFo kan drifte sin egen forvaltning. I overført betydning betyr dette høye lønninger og signalbygg til mange titalls millioner kroner.

FeFo har ikke et demokratisk valgt styre, de er satt inn av sametinget og fylkeskommunen og skal forvalte finnmarkseiendommen slik at driften er bærekraftig og at samiske interesser blir ivaretatt. Skal man følge Haugs logikk kan man konkludere at  arealene i Finnmark ikke var bærekraftige før 2005; at samiske interesser ikke ble ivaretatt og at grunnen til og med ble solgt til internasjonale selskaper hvis hensikt kun var å drive rovdrift på Finnmark og befolkningen.

FeFo driver i dag etter modellen at enhver innbygger er husmann og skal leie sin grunn for å gi inntekter til vasallene. Dette er direkte sammenlignbart med systemet de hadde under føydalismen. En stor landeier eide all dyrkbar jord og leide den til husmenn som så skapte verdier på grunnen slik at de kunne leve og bo i relativ fred. Dette akkumulerte store verdier for overklassen og det ble generelt stor fattigdom blant vanlige folk.

I dag må altså grunnen leies. Dette selvfølgelig etter at kommunene har kjøpt tomtearealer av FeFo for skattebetalernes penger.  Den enkelte tomtekjøper har kjøpt retten til å leie fra kommunen. Fellesskapet må altså bruke enormt med penger for å kunne bruke det som i utgangspunktet skulle tilfalle dem.

I tillegg har tilgjengeligheten på tomter omtrent gått ned til null. Dette har for Altas vedkommende resultert i kraftig stigende boligpriser, noe som folk flest må betale for og som igjen sannsynligvis vil gi utslag når kommunen skal taksere eiendommene i Alta på nytt for å danne grunnlag for eiendomsskatten. Dette må huseierne også betale for. Alt i alt  ender alle disse ekstrautgiftene opp i FeFo og det offentliges kasse, og det er kroner som kunne vært brukt på lokal verdiskapning, enten i form av forbruk eller direkte investeringer, og ikke inn i endeløse offentlige prosjekter hvor budsjettene sprekker nesten før de er igangsatt. Disse pengene ville altså ha tilfalt “fellesskapet” direkte dersom det var en større tilgang på tomter.

Det ironiske er at det er nyetablerte som alltid tar den største regningen, og det er de unge med små barn som skal stå for fremtidens bærekraft, noe FeFo her ser ut til å ignorere totalt.

Vår konklusjon er, etter 13 år med vanstyre av Finnmarkseiendommen, at føydalismen og tiden med store offentlige landeiere bør være over. Aldri mer bør det offentlige få lov å lage boligbobler og armod for den generelle befolkningen, og den grunnen som i dag er på FeFos hender bør så snart det lar seg gjøre tilbakeføres til kommunene. Videre bør hver mann og kvinne som er innbyggere av Finnmark kunne kreve å få kjøpe seg en boligtomt som så må legges ut for auksjon av kommunen. Ja, vi ønsker at det skal innføres en salgsplikt på boligtomter. I starten vil de nok være verdt ganske mye, men den beste prisregulatoren er det frie markedet. Etterhvert vil vi få rimelige tomter som vil hjelpe Finnmark til å vokse, både demografisk og økonomisk.

Vi er ikke enige med Haug i at FeFo best ivaretar folkets ressurser. Det er det nemlig folket selv som gjør. Vi mener at FeFos rolle var utspilt allerede tilbake i 2005. Eierskapet ble i sin tid overført fra Statskog, men ble på ingen måte overdratt til Finnmarkingenes hender.

Hvis Haug med bærekraft i FeFos regi mener at Finnmark skal opprettholde sin status som fraflytningsregion med dårlig infrastruktur, skrinne arbeidsmuligheter og usikker demografisk fremtid, så gjør de alt rett, men dette kan umulig være intensjonen bak Finnmarksloven.

Liberalistene er en forkjemper for den private eiendomsretten. Vi mener individet er best skikket til å ta vare på sin egen eiendom. Vi mener organer slik som FeFo, som skal forvalte eiendom på vegne av et “fellesskap” aldri kan gjøre en like god jobb som individet selv. Derfor bør Finnmarksloven fjernes og all grunn føres over til kommunene som så vil få ansvaret for å selge dette tilbake til det sivile samfunnet.

Stijn Van den Bruel
Leder Liberalistene Finnmark

Daniel Ålien
Styremedlem Liberalistene Finnmark

Her er det ikke lov å bo …

Jeg liker å bo litt utenfor tettbebygde strøk, og skulle aller helst bodd et stykke fra veien ved et vann i skogen. Man drømmer seg litt bort når man er ute på tur og passerer ensomme hytter, ofte med bilvei frem. Å bo der i stedet for i et boligfelt må da være drømmen for mange!

Men det forblir en drøm enn så lenge, det finnes jo lover og regler som forbyr folk å bo på en plass som politikere anser som uegnet. En vanlig feriehytte med all luksus man kan drømme seg om oppfyller som regel ikke kravene!

Tenk deg om: i Norge er det lov å bo i bilen eller på gata (registrert uten fast bopel), men det er ikke lov å bo i en hytte med strøm, vann og kloakk. Begrunnelse for det kan for eksempel være at veggene ikke er tykk nok eller at brannbilen ikke når frem.

Hva har skjedd med å prøve å leve tett på naturen i Norge? Hvorfor skal jeg ikke ha mulighet å produsere min egen strøm, enten det er med solcellepaneler, en liten vindmølle eller et lite vannkraftverk i en bekk som går forbi hytta, eller aggregat da …? Nei, disse tingene er forbeholdt for bygninger som er regulert til “fritidsboligformål”. Fordi når du er på hytten i ferien, så er det ikke så nøye at brannbilen ikke når frem når det brenner, at du må produsere din egen strøm eller gjøre fra deg på utedass …

Mange fritidsbolig har tidligere vært bolighus. Det er ofte ikke mulig å regulere de om igjen til boliger fordi disse “hyttene” må tilfredsstille dagens TEK10 krav å kunne bli omregulert igjen…

Og så er det fortsatt folk som spør meg hvorfor jeg har valgt å engasjere meg politisk.
Det korte svaret: idiotiske norske lover og regler som setter kjepper i hjulene for fredelige mennesker!

Politikerne i Norge mener at alle skal bo i rekkehus eller i blokk. Alle skal ha bad som er tilrettelagt for rullestolbrukere, og ikke minst ha tilknytning til offentlig strøm, vann og kloakk. Jeg venter fortsatt på en god forklaring på hvorfor jeg ikke skal ha lov å bosette meg hvor jeg vil på min egen eiendom.

Det er kun mitt eget parti, Liberalistene, som ønsker å deregulere boligmarkedet i Norge. Du skal kunne bo og bygge hvor du vil, så lenge du respekterer eiendomsretten og ikke plager andre.

Liberalistene stiller landsdekkende ved høstens stortingsvalg, og det er jeg veldig glad for!

Politikere hindrer videre vekst i Finnmark

Finnmark er et av de områder i verden med lavest befolkningstetthet, likevel er det akutt tomtemangel i og rundt Alta. Når man en gang hvert skuddår får tilgang til å kjøpe tomt i nye tomtefelt så ender det opp i et køsystem der langt fra alle som ønsker seg tomt faktisk får en.

Boligboble

Men de som ikke får tomt, de kan jo bare kjøpe seg en brukt bolig, ikke sant? Jo, det er klart de kan det, men det krever stadig høyere egenkapital og større samlet årsinntekt. Boligprisene i Alta stiger mye raskere enn lønnsveksten. Tar man i betraktning den lave kronekursen og den påfølgende prisstigningen på en rekke basisvarer, så er reallønnen betydelig svekket siden oljeprisen begynte å synke.

Hvor lenge kan denne boligprisveksten fortsette før boblen sprekker? Kanskje ennå en god stund til, selv om prisene på østlandet allerede har begynt å stagnere. De fleste nye boligblokker som bygges har en stor andel små leiligheter på rundt 50 m2 til en pris rundt 2,5 millioner. Politikere ser ikke ut til å ha noe problem med å regulere tomter til slike boligblokker, som bygges av store private entreprenører som har stor fortjeneste på salg av disse mini-leilighetene.

Avgiftsstyrt

Den siste tiden har du sikkert lest om hvordan de nye tomtene på Thomasbakken har gått for priser helt opp mot to millioner. Mange skylder på de grådige kapitalistene som gjør alt for penger i vårt markedsstyrte boligmarked. Det er forsåvidt riktig at vi har et markedsstyrt boligmarked og at tilbud og etterspørsel styrer prisen. Tilgangen til den sentrale komponenten for å kunne tilby boliger på boligmarkedet, nemlig tomter styres derimot av både lokalpolitikere og stortingspolitikere. Når politikerne kveler tilgjengeligheten er resultatet en unaturlig høy prisvekst på grunn av etterspørselen.

Politikere og byråkrater har alle incentiver til å opprettholde en høy boligprisvekst da de ikke bare tar 2,5% i dokumentavgift når eiendom skifter eier, men også eiendomsskatten som er begrenset til maks 7 promille kan beregnes ut fra markedsverdien på eiendommen. Jo mer den er verdt, jo mer må du betale. Likevel blir ikke du rikere av høyere boligpriser, for dersom du skal selge boligen så går det aller meste til å betale for en ny overpriset bolig med påfølgende dokumentavgift.

Bompenger

Hvorfor er det slik da, at kommunen har kjørt seg fast med tanke på tomtetilgangen? Jo, Alta-politikerne ble for mange år siden enige om en bypakke med ny E6 der man skulle legge ut masse tomter i forbindelse med en omlegging av denne veien. Denne veien skulle koste nært opp mot 3 milliarder og skulle delfinansieres med bompenger.

Denne planen har innbyggerne i Alta satt seg imot, noe det forrige kommunestyret respekterte slik at saken ble lagt på is. I valgkampen i 2015 ville ingen av de styrende partiene, med unntak av ett, gå til valg på et program som inneholdt bompenger. Likevel ble det et par runder med avstemninger før de til slutt landet på at de ønsker delfinansiering, men at det ikke skulle vurderes bompenger.

Trafikkgrunnlag

De står altså på stedet hvil i denne saken. Dersom de ikke får E6’en omlagt så kan de heller ikke åpne opp for bygging i de nye tomtefeltene, noe Statens Vegvesen og Naimak i kraft av deres politikk også bekrefter. De nekter nemlig å åpne for flere boliger så lenge en tilfredsstillende veiløsning ikke er på plass.

En veiløsning som vi ikke trenger før om 30-40 år. Kanskje.

Vi har nemlig ingen magisk glasskule vi kan se inn i fremtiden med. Vi vet ingenting om hvordan folks transportbehov er om 30-40 år. For alt vi vet så har vi flyvende biler, eller alle jobber hjemmefra og kjøringen er begrenset til et minimum uansett. Det finnes kanskje ikke køer. Ingen har svaret på dette.

De som har kjørt i andre byer som f.eks. Oslo eller til og med Tromsø, vet at Alta ikke har et køproblem! Vi snakker i beste fall om ett minutt lengre til jobben dersom du skal forbi Bossekop Skole kvart over 8 på en hverdag. Ikke en halvtime i kø dersom du er så uheldig å begynne på jobb mellom kl 7 og 9. Det finnes helt sikkert andre løsninger på denne problematikken enn en svindyr omkjøringsvei.

Alta det nye Sovjet?

Dersom våre kjære folkevalgte representanter gir slipp på denne betingelsen om omkjøringsvei så må du fortsatt forholde deg til kommunale reguleringer for hva du kan bygge på tomten din og ikke minst hvordan du kan bygge. Politikerne skal ha et ord med i laget om alt fra takvinkler til farge på huset ditt, og om du vil ha innlagt vann i garasjen så må dette godkjennes. Du får ikke engang velge fritt hvordan fasaden eller hva høyden på gjerdet ditt skal være!

Dagens politikere og byråkrater ønsker altså en bebyggelse som skal være så monoton som mulig med så lite variasjon som mulig. Det får en virkelig til å tenke tilbake på de gamle murblokkene de bygde i gamle Sovjet. Store, grå og helt identiske. Vi vil jo ikke at noen skal skille seg ut, vil vi vel?

Dereguler boligmarkedet!

Det er som regel vanlige folk, og ikke spekulanter som tar opp lån og investerer i fast eiendom.
Resultatet av alle reguleringene og mangelen på tomter blir at folk som vil bosette seg i distriktene ikke får realisert drømmene sine. Dette vil vi alle tape på i lengden.

Bjarne Høgmo Hasselberg, 1. kandidat til stortingsvalget Liberalistene Finnmark
Bjarne Høgmo Hasselberg, 1. kandidat til stortingsvalget Liberalistene Finnmark

Deregulering av boligmarkedet kan blåse nytt liv i bygder som i dag opplever fraflytting på grunn av den stadige sentraliseringen politikere driver med. Finnmark har et stort vekstpotensiale uten at det skal gi nevneverdige voksesmerter. Området er tross alt geografisk større enn Danmark, men med bare 1% av innbyggere.

Vi oppfordrer kommunens politikere til å ta affære og legge tomter ut for salg slik at folk slipper å betale 2 millioner for et stykke land som de er desperate etter å få tak i. Slik at de unge som sliter med å finne seg leilighet eller annen bolig i Alta faktisk kan kjøpe eller bygge seg et hjem de og deres familie kan vokse opp i. Vi vil altså ha slutt på at boliger blir rene investeringsobjekter som politikerne styrer verdien av.

Eiendomsrett

Folk bør kunne bosette seg hvor enn de vil uten at politikere skal kunne hindre dem i dette. Eiendomsretten er noe av det viktigste i den sosiale kontrakten og enhver form for regulering og beskatning er en svekkelse av denne.

Liberalistene vil som eneste parti i Norge gi makten over egen eiendom tilbake til folket. Vi ønsker at du skal kunne bygge hva du vil, når du vil og hvordan du vil. Vi ønsker at du som medeier i FeFo faktisk skal kunne gå inn på nettsidene deres og måle deg opp en tomt, kjøpe den, og bygge det huset du ønsker uten at politikere skal måtte godkjenne hver minste detalj. Vi ønsker også at næringslivet selv skal kunne bestemme hvordan sentrum skal utformes.

Dersom du ønsker en ny boligpolitikk der politikere ikke kan bestemme over alle mulige aspekter ved din eiendom så må du stemme Liberalistene ved neste korsvei og fremover. Vi vil alltid jobbe for å ta fra politikere makt, slik at hvert individ har størst mulig makt over eget liv og eiendom. Ditt liv, ditt valg!

Skrevet av:
Bjarne Høgmo Hasselberg
1. kandidat Liberalistene Finnmark

Agnar Johansen
2. kandidat Liberalistene Finnmark

Stijn Van den Bruel
Leder Liberalistene Finnmark

Bildet tatt av Manu el Loco

Fylkesmannen stenger Talvikløypa pga ørn

I dag ble innbyggerne i Talvik kjent med at bygdas tilknytning til løypenettet nå er stengt for sesongen. Alta kommune har gjort sin plikt ved å søke for forlenget åpning av denne løypa, men fikk et klart nei fra Fylkesmannen.

Grunnen fra Fylkesmannen for å stenge Talvikløypa lyder som følge:
– Vår begrunnelse for ikke å åpne løype 3, er nærhet til hekkelokaliteter for kongeørn. Vi vurderer at det ikke bør åpnes for denne løypen, da det kan medføre forstyrrelser og skader. Det er flere registreringer av hekkelokaliteter.

Ifølge lokalbefolkningen har ikke Talvikløypa vært stengt i foregående årene for noen andre grunner enn snømangel. I år er det fortsatt svært mye snø i området, helt ned til løypestart. Kongeørn har aldri vært et tema når det gjelder Talvikløypa.

Spørsmålet er da om lokalbefolkningen klarer å ikke bli fristet å ta seg noen turer, til tross for at løypa er stengt helt til langfjord-krysset. Resultatet vil sannsynligvis være at folk likevel tar seg en tur, og siden det uansett er ulovlig å være ute å kjøre i det hele tatt, kan fristelsen være stor å kjøre utenfor løypa (og derved forstyrre kongeørnen mer enn om man skulle holdt seg på løypa). Bot får man uansett om man blir tatt, men sjansen å bli tatt utenfor løypetrasséen er mindre enn når man faktisk følger den stengte (men fortsatt oppmerkede) løype.

Uansett om intensjonene av Fylkesmannens avgjørelse var gode, så virker det for meg som lite gjennomtenkt.

Da igjen, så kan man lure på hvorfor ørnen plutselig skal ha bestemt å hekke på flere lokaliteter rundt Talvikløypa, men ikke i nabobygdene Mathisdalen eller Langfjordbotn. Har Fylkesmannen en skjult agenda? Undertegnede har ved flere anledninger i årets scooterdebatt og ellers uttalt sin uenighet med og skepsis til Fylkesmannens funksjon, og det egentlige behovet for slik maktutøvelse mot fredelige og frie mennesker.

Disse utsagn ble i noen tilfeller underskrevet med “Leder i Talvik Snescooterforening”. Om det viser seg at jeg selv er å skylde for at løypa i Talvik er stengt for sesongen og Fylkesmannen driver skitten politikk og forskjellsbehandling, ønsker jeg herved å beklage til alle berørte. Det viser derimot igjen at Fylkesmannen ikke bør ha bestemmelsesrett over noen!

Uansett hva nå Fylkesmannens hensikt er i denne saken, vil det i mine øyne ikke komme kongeørnen til gode. Lokalbefolkningen er i hvert fall flyforbannet!

Norges verste forbrytere

Det er snart påske – høytiden for scooterentusiaster. Det burde være en glede å være ute og kjøre snøscooter i finværet! Men scooterkjøring har endret seg fra å være en glede, til å måtte se over skuldrene hele tiden på utkikk etter politihelikoptre eller reinpolitiet på snøscooter som er ute etter å ta deg …

Skyhøye bøter

Har scooterkjørere blitt Norges verste kriminelle? Følgende sitater ble hentet fra samme avis for et par dager siden:

  • En mann fra Nord-Troms får en bot på 6.000 kroner etter å ha slengt en kvinne i veggen. Straffeloven (2005) § 271”
  • “tok med seg tre sekspakninger med Mack Pils uten å betale for seg. Ølet hadde en verdi på til sammen 538 kroner. Mannen, som er født i 1995, må nå betale en bot på 3.000 kroner for naskeriet”
  • “hun stjal i hvert fall med seg diverse Gilette barberingsutstyr til en verdi av nesten 350 kroner […] er av politimesteren i Troms ilagt en bot på 2.000 kroner for forholdet”
  • “En mann fra Midt-Troms får bot på 14.000 kroner etter å ha kjørt en snøscooter over Rossfjordvatnet uten tillatelse. Motorferdselsloven § 12 jf § 3 […] For å ha utøvd motorferdsel i utmark og vassdrag uten tillatelse”
Lønner seg å stjele

Det koster altså bare 2 000 kroner om man blir tatt når man stjeler andre sine eiendeler. Man kan nesten si at det er verdt risikoen! Man kommer seg tydeligvis også vekk med en bot på 6 000 kroner for bruk av fysisk vold mot et medmenneske.

Det finnes utallige eksempler på den slags kriminelle som blir tatt gang på gang, og som enten sitter noen timer på glattcelle, eller betaler et par 1 000 kroner å komme seg ut igjen og fortsetter med det de gjør best. Ingen som bryr seg om disse.

Passende straff?

Heldigvis, så blir de virkelig kriminelle straffet hardt. Det koster ikke mindre enn 14 000 å bli tatt for å kjøre snøscooter over et islagt vann!

Scootersporene smelter bort mot våren og ingen tar noen form av skade av kjøringen. Likevel velger politiet og Statens Naturoppsyn å sette inn både helikoptre og snøscootere å fange disse stakkars scooterkjørere og ilegge de høye bøter. Det er nok å kjøre bare noen meter utenfor lovlig løype å bli tatt.

Argumentene mot ulovlig scooterkjøring er heller dårlige. De skal visst forstyrre dyr i naturen pga. støy. Når politiet selv velger å jakte på scootere med helikoptre som bråker det mangedobbelte av en snøscooter, kan man lure på hva hensikten dems egentlig er …

Uforholdsmessig ressursbruk

Det finnes mange eksempler på hvor politiet ikke har råd til å rykke ut til f.eks øysamfunn etter et innbrudd. Innbyggere må betale for ferjebilletten til politibilen om de vil at politiet skal ta seg en tur. Unnskyldningen er da at de mangler penger. Når de skal leie et helikopter er økonomi plutselig ikke noe problem.

Det viser seg gang på gang at politiet prioriterer saker hvor de kan tjene penger, som for eksempel fartskontroller på E6 over Sennalandet, og i det her tilfellet jakte etter ungdom på scooter som ønsker å ha det litt gøy på fjellet.

Uansett hvordan man snur det, så er kjøring av snøscooter på fjellet en fredelig handling som ikke skader noe eller noen. Det eneste som gjør det ulovlig er en meningsløs lov om motorferdsel i utmark.

Prioriteringer

Hvem er de virkelige kriminelle? Jeg tviler på om det er scooterentusiastene. Jeg ville heller sagt at politikerne som har skrevet disse idiotiske lover, og politifolket som godtar å jakte på fredelige folk i hvert fall er verre. Kanskje ikke like ille som han som slengte en kvinne i veggen, men likevel, mye verre enn scooterfolket.

Liberalistene er det eneste partiet i Norge som vil tvinge politiet til å bruke ressursene på å ta faktiske kriminelle.

Drap, vold, voldtekt og tyverier blir henlagt over en lav sko på grunn av manglende beviser og ressurser. Men oppklaringsprosenten for UP og scooterpolitiet er nok relativt høy når de først oppretter sak etter at de har tatt deg og bruker utallige ressurser på dette.

Bildet i dette innlegget er tatt av Thomas Moaksen

Stem på deg selv ved neste stortingsvalg!

På stortingsvalget til høsten kan du ikke bare stemme på politikere, men for første gangen også på deg selv! Det nye partiet Liberalistene stiller
nemlig som eneste nye parti med lister i alle Norges fylker, også i Finnmark.

Liberalistene ønsker å frata makta fra politikere og gi den tilbake til folket. Det bør være opp til hvert enkelt individ å kunne bestemme over sin egen kropp og eiendom, så lenge det ikke går utover andre.

Kardemommeloven forklarer det hele på en veldig grei måte: ”Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.”

Noen eksempler på hva dette mener i praksis:
– Man skal ikke kunne straffes for offerløs “kriminalitet” som scooterkjøring, kappe ned et tre i hagen, røyke en joint eller kjøp og salg av seksuelle tjenester
– Ekte kriminalitet som vold, bedrageri og tyveri skal slås hardt ned på
– All fredelig handel og samvær bør være tillatt
– Man skal kunne gjøre med sin egen kropp hva man vil
– Eiendom er akkurat det, eiendom – slikt skal ikke beskattes på noe vis

Liberalistene ønsker i tillegg å la folk bestemme over sine egne penger. Statlig subsidiering – som medfører mye effektivitetstap – ønskes byttet ut med frivillige initiativer når det gjelder for eksempel kunst og kultur, idrett og religion.

Det bør også være lettere å velge hvilken skole man sender ungene sine til, eller hvilket sykehjem man ønsker å bo på.
Det bør ikke være noen hindringer for private å slippe til i disse markedene, slik det er i dag. Disse klarer som regel å levere billigere og bedre tjenester enn dagens offentlige, og subsidierte tjenestetilbydere.

Det skal være opp til hver enkelt å bestemme hva og hvem de ønsker å bruke sine penger på, som vil resultere i drastiske skattekutt og bedre, billigere produkter og tjenester for alle, fattig som rik.

Liberalistene ønsker å tilrettelegge for økt økonomisk aktivitet, som resulterer direkte og indirekte i nye arbeidsplasser og andre positive ringvirkninger som løfter alle.
Både små og store bedrifter, og ikke minst gründere, må kunne se på Norge som et attraktivt land å starte og drive forretning i.

Friområder for snøscootere

Norge er et kjempesvært land. Slipp scooterkjørere fri!

Mye har blitt sagt og skrevet om snøscooterkjøring i Norge. Noen mener det burde forbys mens andre mener vi trenger fullt frislipp. En tredje gruppe mener dagens ordning med masse regulering og høye kostnader for kommuner er den beste løsningen.

Hvorfor kan vi ikke ha det beste av alle de ovenstående?

Dagens ordning gjør det mulig for kommuner å etablere løyper. Regelverket er dessverre så komplekst at det er få kommuner som har våget å sette i gang med utredning av et løypenett. De har verken råd eller tid til å starte denne prosessen. Kun et fåtall kommuner har et eksisterende løypenett fra før de nye regler som kom i 2016. De risikerer nå å måtte stenge løypene pga. akkurat det nye regelverket …

De fleste scooterentusiaster i Norge kan per i dag ikke annet enn å kjøre til Sverige for å utøve hobbyen sin på lovlig vis. Blir de tatt i Norge utenfor en lovlig løype, enten det er på sin egen eiendom eller eiendom forvaltet av staten risikerer de bl.a. høye bøter. Disse varierer som regel mellom 10 000 til 15 000 kroner. Politiet jakter på scooterkjørere både med helikopter og … med snøscooter!

Også på plasser hvor det finnes et løypenett – som i Finnmark – blir scooterkjørere tatt for ulovlig kjøring i skog og på fjellet. For mange scooterkjørere er ikke hensikten med kjøringen å bare komme seg fra A til B, men er selve scooterkjøringen sporten de utøver. De liker å utfordre seg selv og sine maskiner. En tur ”utenfor løypa” hører for mange til en vellykket isfiske- eller hyttetur. Dette gjelder ikke bare ungdom, men også godt voksne, både menn og kvinner!

Hvordan kan dette løses?

Friområder! Slipp scooterkjørere fri på begrensede områder uten stor rasfare. Norge er et kjempesvært land med få innbyggere. Gi de et fjell eller 2 og noen furu- og bjørketrær, slik at det er mulig å ha det gøy på fjellet på lovlig vis, også for scooterkjørerne.

Argumentet at scooterkjøring skader naturen er et populært, men dårlig argument. Man kjører på snø som smelter bort mot våren. Vegetasjonen tar ingen skade – i motsetning til f.eks mountainbiking om sommeren. Ei heller blir dyr skremt mer av en snøscooter enn en ski- eller turgåer. Noen gang lurt på hvorfor det er så mange elg og reinsdyr som gidder å krysse trafikkerte veier? Kanskje fordi de ikke bryr seg om støyet!?

Også luftforurensning er helt ubetydelig. Fritidsbåtene som fyller de norske fjorder hver sommer forurenser og bråker mye mer enn snøscootere. En tresjark med gammel dieselmotor som går på avgiftsfri diesel forurenser det mangdoble av en snøscooter som går på ekstrem avgiftsbelagt 98 oktan bensin. Likevel er det ingen som klager på båtfolket …

Tilbake til løsningen da. Friområder tilgjengelig fra eksisterende eller nye løyper, et stykke fra bebyggelse. Det gjør at skigåere fortsatt kan ta seg en tur fra huset og lett skal kunne unngå å treffe på en snøscooter – om de ikke ønsker å benytte seg av scootersporet da!

Dagens ordning, hvor eksisterende løyper må utredes på nytt, er latterlig og burde fjernes med en gang. Nye løyper må bli lettere å utrede av kommuner, uten at Fylkesmannen skal kunne blande seg inn.

Det burde i tillegg være lov å gjøre på sin egen eiendom hva en vil. Eier man 500 mål med skog burde det ikke være forbudt å kjøre traktor eller snøscooter der slik det er med dagens lovverk!

Husk: i Finnmark hvor det finnes mange etablerte løyper, så bruker skifolket scootersporene flyttig. Kanskje skifolk i resten av landet vil innse at scooterliv og annet friluftsliv er mye mer forenelig enn de noen gang kunne trodd? Det ene utelukker i hvert fall ikke det andre!

Problemet med det hele? Ingen av de etablerte politiske partier i Norge ønsker en mer fleksibel ordning for scooterfolket. De ønsker derimot mest mulig innskrenking av frihet til folket.

Det er kun mitt eget parti, Liberalistene, som ønsker at folk skal ha mer frihet. Så lenge staten eier store deler av landet, bør alle ha retten å benytte (deler av) disse områdene til å utøve sine hobbyaktiviteter, så lenge disse ikke skader andre sin frihet.16