Det har vært snakket om et Arktisk jernbaneprosjekt i årtier. Likevel er dette noe som fremdeles virker som en fjern drøm. Nå som finlenderne har kommet med en invitasjon til å faktisk skape noe sammen og vil vi skal komme med forslag til løsninger så må vi møte dette så godt vi kan.
Så, hva er det som må til for at en Arktisk jernbanelinje skal bli en realitet? Jo, det trengs (1) et marked for det, (2) det trengs regelverk som legger til rette for dette – eller rettere sagt ikke legger hindringer i veien for det, og det trengs (3) kapital.
1: Er det et marked? Vi mener at det absolutt er et marked for en jernbanelinje til Finnmark. Det er Finnmark som er suverent største tilbyder av naturressurser til Norge. En hemsko i alle år har vært at det er vanskelig å frakte disse ressursene videre til markedet i Europa. Tyskerne så dette under okkupasjonstiden og de så hvor viktig Finnmark var som tilbyder av ressurser. De planla derfor å bygge jernbane helt fra Narvik til Kirkenes, riktignok ved bruk av slavearbeid. I bildet ser vi en slik variant av jernbanen de planla. Med dagens tillegg av olje- og gassressurser vil bare en slik jernbane være enda mer aktuelt enn på den tiden.
2: Er det et regelverk på plass for dette? Vi i Liberalistene mener det ikke er det. Vi mener Staten har lagt sperringer i veien i form av regelverk helt siden krigens dager, og av denne grunn er det enda ikke blitt bygget noen jernbane hit opp. Staten har vist at den ikke klarer oppgaven. Så, hva har hindret det private marked i å starte et slikt prosjekt? Jo det er flere grunner, og de fleste har med at Staten igjen har lagt sperringer for dette. La oss ta et tankeeksperiment; hva om skatten for selskaper var 10% istedenfor 24%? Hva om skatten på inntekt var 10% istedenfor ~30%? Hva om det ikke var noen arbeidsgiveravgift også i Troms og Nordland? Hva om det ikke var 25% moms på alle innkjøp av varer og tjenester til et slikt prosjekt? Hva om staten ikke var en begrensning for all type utvikling med sine lover og regler, men heller bare konsentrerte seg om primæroppgavene: å opprettholde lov og orden? Ville vi da kunne ha sett en Arktisk jernbanelinje bli realisert? Og mange andre prosjekter av lignende art? Vi i Liberalistene mener svaret på dette er ja. For de mange av dere som sikkert lurer på hvordan de svakeste ville blitt ivaretatt, anbefaler vi å gå inn på liberalistene.org og lese litt mer om emnet der.
3: Er det kapital til et slikt prosjekt? For å starte et prosjekt av denne størrelsesorden trengs mye kapital. Ufattelig mye. Med dagens skattesystem på plass vel og merke. Om dagens skatteregler ble endret til det som er skissert ovenfor ville imidlertid kostnadene for et slikt prosjekt stupt. Det ville blitt sett på som en lønnsom investering av selskaper og privatpersoner, som ville kunne gå sammen om å gjennomføre prosjektet. I tillegg ville både selskapene og privatpersoner ha mer penger å rutte med som følge av dette. Kanskje ville ikke hele prosjektet blitt realisert på en gang, men ihvertfall etappevis, på de mest lønnsomme strekningene i første omgang. Kun under et system hvor vi har en minst mulig stat som legger hindringer i veien for det private næringsliv vil vi få se dets sanne potensial!
Vi i Liberalistene mener at veien å gå for å få gjennomført slike prosjekter er en mindre stat, lavere skatter og mindre reguleringer. Klarer du å se for deg et slikt samfunn? Kanskje enig i noe men ikke alt? Tro oss når vi sier at Liberalisme er noe som vokser på en jo mer en lærer, det tar tid å komme ut av den sosialistiske tankegangen vi har blitt lært opp til på skolen. Om du vil vite mer, så les mer om oss på Liberalistene.org, eller besøk oss på våre Facebook-sider for morsomme debatter. Er du enig med oss og ønsker å føre landet i en friere retning med mindre statlig innblanding? Stem på oss ved stortingsvalget. Vi stiller landsdekkende, og er Norges hurtigst voksende parti!
På søndag fikk alle partier som stiller til valg i Finnmark forespørsel fra Gjermund Sætermo om sine meninger i sykehusdebatten. Vi i Liberalistene mener at dette er en så viktig debatt at vi bestemte oss for å publisere vårt svar som et åpent brev.
Liberalistene er tilhengere av et fritt marked, og i et fritt marked er det etterspørselen som styrer tilbudet. For Vest-Finnmarks vedkommende er det ganske naturlig å anta at den største etterspørselen ville vært i Alta og dermed ville også det mest dekkende helsetilbudet befinne seg der. Nå er det også sånn at Hammerfest allerede har et etablert sykehus og de huser også noen av Norges største selskaper innenfor gass og petroleum og oppdrett. Disse selskapene ville nok ha vært interessert i å opprettholde dagens tilbud i Hammerfest for sine ansatte, så Hammerfest sykehus ville nok bestått selv i et fritt marked. Nå vet jeg hva du tenker; Men vi har ikke et fritt marked så hvordan stiller dere dere til dagens situasjon?
Som eneste assurandør av folks helse i Norge mener vi staten har et ansvar for å tilby et adekvat helsetilbud til folk. Per dags dato kan vi ikke se at befolkningen i Alta, Indre Finnmark, Loppa og Kvænangen har et slikt tilbud. Det mangler både akuttmottak og fødeavdeling og veien til Hammerfest kan være både lang og farlig vinterstid. Dette er etter vår mening en uholdbar situasjon fra et humanistisk perspektiv. En må derfor spørre seg om hvorfor det ikke kommer en objektiv utredning av sykehusstrukturen, slik at Altas befolkning får et adekvat akuttilbud. Dessverre så må en kanskje begynne å anerkjenne at sykehusstrukturen er politisk styrt, og at det ikke finnes politisk vilje til å tilby befolkningen i Alta nødvendige helsetjenester. Hvorfor det er slik kan en bare spekulere i.
Sykehuset i Hammerfest ble etablert i 1852 og fikk dagens bygg ferdigstilt i 1956. Siden har sykehusstrukturen stått fast og det har ikke vært gjort seriøse forsøk på å endre noe ved den. Siden da har Alta utviklet seg til å bli fylkets desidert største by og med Kautokeino, Karasjok, Loppa og Kvænangen så snakker vi fort om omtrent 30.000 mennesker uten et tilstrekkelig helsetilbud. Et manglende helsetilbud myndighetene ikke på noen måte kan forsvare med tanke på at disse 30.000 menneskene betaler forsikring til staten for å få disse helsetjenestene.
I tillegg til dette vet vi at dagens situasjon kommer til å bli mye verre i årene som kommer da Alta som region per i dag står for 87% av befolkningsveksten i Finnmark. Hva skjer når denne regionen passerer 50.000 mennesker og de står uten et tilfredsstillende helsetilbud? Vi mener feilen ligger i systemet, og sykehusstruktur-spørsmålet blir å debattere symptomer i stedet for å finne ut hvordan vi skal behandle sykdommen, som er den planøkonomiske styringen som så ble lagt under en modell som ligner på New Public Management.
Som alle andre planøkonomiske tjenester så opplever man at tjenesten til slutt blir mangelvare og at man ender opp med lange køer. Helse-Norge er intet unntak. Vi har titusenvis av mennesker i sykehuskø i Norge og svært mange opplever at de ikke får god nok, eller i verste fall direkte feil behandling. Disse har også svært liten mulighet til å klage på dette. Det norske helsesystemet råtner på rot og utfordringene er mange. Selv med et adekvat akuttilbud i Alta så vil ikke disse problemene bli løst.
Utfordringen når man legger New Public Management på toppen av dette er at NPM i all hovedsak er en byråkratisering av tilbudet. Det kan fort bli viktigere å betale interne, stipulerte kostnader enn å behandle folk. Møter, protokoller og rapporter går ofte foran kjernevirksomheten som i dette tilfellet er å behandle syke mennesker. Det er en ekstremt ineffektiv modell som ikke bør tvinges på sykehusene.
Hvor står vi i saken om sykehus i Alta? Vel, der det kreves inn skatt for å levere en tjeneste så skal også en slik tjeneste leveres. Dersom en bedrift hadde tatt betalt av deg for å levere et produkt for så ikke å levere det så ville dette bli betraktet som svindel, tyveri eller kontraktsbrudd. De samme standardene må man sette for staten. Derfor mener vi det beste for Vest-Finnmark under dagens modell er at staten opprettholder sin plikt til å levere tilfredsstillende helsetjenester til befolkningen i og rundt Alta og at de igangsetter utbedring av Alta Helsesenter til å inkludere Intensivavdeling, akuttmottak, røntgen og fødeklinikk. Dette er et absolutt minimum som staten skal levere ettersom de har tatt godt betalt for å levere denne tjenesten.
Vi mener også at befolkningen i Hammerfest har krav på det samme og at deres sykehus skal inkludere de samme tingene. Vi mener for øvrig at disse to sykehusene ikke skal utføre planlagte operasjoner og andre spesialisthelsetjenester, dette fordi vi er prinsipielle motstandere av at staten skal ekspandere sin pengebruk. Derfor mener vi det er best at slike operasjoner og tilbud leveres ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Så for å oppsummere; Staten plikter under dagens modell å sørge for et tilstrekkelig akuttilbud både i Alta og i Hammerfest, og Liberalistene vil gjøre det de kan for å sørge for at de leverer de tjenestene de tar betalt for av det norske folk.
Finnmark er et av de områder i verden med lavest befolkningstetthet, likevel er det akutt tomtemangel i og rundt Alta. Når man en gang hvert skuddår får tilgang til å kjøpe tomt i nye tomtefelt så ender det opp i et køsystem der langt fra alle som ønsker seg tomt faktisk får en.
Boligboble
Men de som ikke får tomt, de kan jo bare kjøpe seg en brukt bolig, ikke sant? Jo, det er klart de kan det, men det krever stadig høyere egenkapital og større samlet årsinntekt. Boligprisene i Alta stiger mye raskere enn lønnsveksten. Tar man i betraktning den lave kronekursen og den påfølgende prisstigningen på en rekke basisvarer, så er reallønnen betydelig svekket siden oljeprisen begynte å synke.
Hvor lenge kan denne boligprisveksten fortsette før boblen sprekker? Kanskje ennå en god stund til, selv om prisene på østlandet allerede har begynt å stagnere. De fleste nye boligblokker som bygges har en stor andel små leiligheter på rundt 50 m2 til en pris rundt 2,5 millioner. Politikere ser ikke ut til å ha noe problem med å regulere tomter til slike boligblokker, som bygges av store private entreprenører som har stor fortjeneste på salg av disse mini-leilighetene.
Avgiftsstyrt
Den siste tiden har du sikkert lest om hvordan de nye tomtene på Thomasbakken har gått for priser helt opp mot to millioner. Mange skylder på de grådige kapitalistene som gjør alt for penger i vårt markedsstyrte boligmarked. Det er forsåvidt riktig at vi har et markedsstyrt boligmarked og at tilbud og etterspørsel styrer prisen. Tilgangen til den sentrale komponenten for å kunne tilby boliger på boligmarkedet, nemlig tomter styres derimot av både lokalpolitikere og stortingspolitikere. Når politikerne kveler tilgjengeligheten er resultatet en unaturlig høy prisvekst på grunn av etterspørselen.
Politikere og byråkrater har alle incentiver til å opprettholde en høy boligprisvekst da de ikke bare tar 2,5% i dokumentavgift når eiendom skifter eier, men også eiendomsskatten som er begrenset til maks 7 promille kan beregnes ut fra markedsverdien på eiendommen. Jo mer den er verdt, jo mer må du betale. Likevel blir ikke du rikere av høyere boligpriser, for dersom du skal selge boligen så går det aller meste til å betale for en ny overpriset bolig med påfølgende dokumentavgift.
Bompenger
Hvorfor er det slik da, at kommunen har kjørt seg fast med tanke på tomtetilgangen? Jo, Alta-politikerne ble for mange år siden enige om en bypakke med ny E6 der man skulle legge ut masse tomter i forbindelse med en omlegging av denne veien. Denne veien skulle koste nært opp mot 3 milliarder og skulle delfinansieres med bompenger.
Denne planen har innbyggerne i Alta satt seg imot, noe det forrige kommunestyret respekterte slik at saken ble lagt på is. I valgkampen i 2015 ville ingen av de styrende partiene, med unntak av ett, gå til valg på et program som inneholdt bompenger. Likevel ble det et par runder med avstemninger før de til slutt landet på at de ønsker delfinansiering, men at det ikke skulle vurderes bompenger.
Trafikkgrunnlag
De står altså på stedet hvil i denne saken. Dersom de ikke får E6’en omlagt så kan de heller ikke åpne opp for bygging i de nye tomtefeltene, noe Statens Vegvesen og Naimak i kraft av deres politikk også bekrefter. De nekter nemlig å åpne for flere boliger så lenge en tilfredsstillende veiløsning ikke er på plass.
En veiløsning som vi ikke trenger før om 30-40 år. Kanskje.
Vi har nemlig ingen magisk glasskule vi kan se inn i fremtiden med. Vi vet ingenting om hvordan folks transportbehov er om 30-40 år. For alt vi vet så har vi flyvende biler, eller alle jobber hjemmefra og kjøringen er begrenset til et minimum uansett. Det finnes kanskje ikke køer. Ingen har svaret på dette.
De som har kjørt i andre byer som f.eks. Oslo eller til og med Tromsø, vet at Alta ikke har et køproblem! Vi snakker i beste fall om ett minutt lengre til jobben dersom du skal forbi Bossekop Skole kvart over 8 på en hverdag. Ikke en halvtime i kø dersom du er så uheldig å begynne på jobb mellom kl 7 og 9. Det finnes helt sikkert andre løsninger på denne problematikken enn en svindyr omkjøringsvei.
Alta det nye Sovjet?
Dersom våre kjære folkevalgte representanter gir slipp på denne betingelsen om omkjøringsvei så må du fortsatt forholde deg til kommunale reguleringer for hva du kan bygge på tomten din og ikke minst hvordan du kan bygge. Politikerne skal ha et ord med i laget om alt fra takvinkler til farge på huset ditt, og om du vil ha innlagt vann i garasjen så må dette godkjennes. Du får ikke engang velge fritt hvordan fasaden eller hva høyden på gjerdet ditt skal være!
Dagens politikere og byråkrater ønsker altså en bebyggelse som skal være så monoton som mulig med så lite variasjon som mulig. Det får en virkelig til å tenke tilbake på de gamle murblokkene de bygde i gamle Sovjet. Store, grå og helt identiske. Vi vil jo ikke at noen skal skille seg ut, vil vi vel?
Dereguler boligmarkedet!
Det er som regel vanlige folk, og ikke spekulanter som tar opp lån og investerer i fast eiendom. Resultatet av alle reguleringene og mangelen på tomter blir at folk som vil bosette seg i distriktene ikke får realisert drømmene sine. Dette vil vi alle tape på i lengden.
Deregulering av boligmarkedet kan blåse nytt liv i bygder som i dag opplever fraflytting på grunn av den stadige sentraliseringen politikere driver med. Finnmark har et stort vekstpotensiale uten at det skal gi nevneverdige voksesmerter. Området er tross alt geografisk større enn Danmark, men med bare 1% av innbyggere.
Vi oppfordrer kommunens politikere til å ta affære og legge tomter ut for salg slik at folk slipper å betale 2 millioner for et stykke land som de er desperate etter å få tak i. Slik at de unge som sliter med å finne seg leilighet eller annen bolig i Alta faktisk kan kjøpe eller bygge seg et hjem de og deres familie kan vokse opp i. Vi vil altså ha slutt på at boliger blir rene investeringsobjekter som politikerne styrer verdien av.
Eiendomsrett
Folk bør kunne bosette seg hvor enn de vil uten at politikere skal kunne hindre dem i dette. Eiendomsretten er noe av det viktigste i den sosiale kontrakten og enhver form for regulering og beskatning er en svekkelse av denne.
Liberalistene vil som eneste parti i Norge gi makten over egen eiendom tilbake til folket. Vi ønsker at du skal kunne bygge hva du vil, når du vil og hvordan du vil. Vi ønsker at du som medeier i FeFo faktisk skal kunne gå inn på nettsidene deres og måle deg opp en tomt, kjøpe den, og bygge det huset du ønsker uten at politikere skal måtte godkjenne hver minste detalj. Vi ønsker også at næringslivet selv skal kunne bestemme hvordan sentrum skal utformes.
Dersom du ønsker en ny boligpolitikk der politikere ikke kan bestemme over alle mulige aspekter ved din eiendom så må du stemme Liberalistene ved neste korsvei og fremover. Vi vil alltid jobbe for å ta fra politikere makt, slik at hvert individ har størst mulig makt over eget liv og eiendom. Ditt liv, ditt valg!
Skrevet av: Bjarne Høgmo Hasselberg 1. kandidat Liberalistene Finnmark
Oljefondet vokser og vokser, og er nå verdt over 8 000 milliarder. Det tilsvarer ca. 1 600 000 kroner for hver og en av oss!
Fantastisk, dette skaper jo tilsynelatende velstand for oss alle. Vi har masse papirverdier! Politikere liker å skryte av hvordan de nå kan ta mer og mer penger ut av oljefondet til å finansiere sine gode intensjoner og prestisjeprosjekter, uten å måtte øke skatte- og avgiftsnivået ytterligere.
Men, er det Siv Jensen forteller oss egentlig korrekt? Kan man stole på hva våre ‘folkevalgte’ forteller oss?
Lav kroneverdi
Når man ser på verdien av oljefondet i norske kroner og ører, har verdien mer eller mindre stagnert de siste 2 år. Ser man på verdien av den norske kronen mot f.eks amerikanske dollar eller Euro, så ser man plutselig en korrelasjon også lengre tilbake i tid. Allerede i 2013 er det en merkbar sammenheng mellom oljefondets verdiøkning i kroner og ører, og den stadig svekkede norske krone.
Paradoksalt nok har oljefondet har steget i verdi (målt i norske kroner) fordi den norske krona har svekket seg mot dollar, som igjen har skjedd fordi vi ikke vil få like gode oljeinntekter som før.
Mens man i januar 2013 betalte historisk lave 5,5 kroner for 1 USD, betaler man i dag hele 8,6 kroner.
Hvordan ser bildet ut dersom den norske kronen igjen styrker seg til 5,5 kroner for 1 USD? Siden oljefondets kapital stort sett er investert utenfor Norge, resulterer en sterkere krone direkte i en mye lavere verdi på oljefondet. I så fall kunne vi sett en verdireduksjon av oljefondet på flere tusen milliarder på veldig kort tid! (8 mrd * (5,5 / 8,6) = 5,1 mrd, dvs 36% av hele fondet)
Det er et tankekors at media i liten grad omtaler dette, og går vår ‘ikke-sosialistiske’ finansministers uttalelser nærmere i sømmene. Er det vrangvilje pga. ideologiske årsaker, manglende økonomisk innsikt, eller manglende regneferdigheter som er årsaken? Uansett årsak, våre politikere og uomtvistelig venstrevridde media prøver å få det til å fremstå som om oljefondet er godt investert og forvaltet, som om hendelser utenfor norsk kontroll ikke spiller inn.
Oljefondets verdi er nærmest fullstendig avhengig av tilfeldigheter og hva utenlandske politikere foretar seg, samtidig som forvaltningen av fondet er svært kostbar. Vi vet også at i gjennomsnitt er 100 rusede apekatter som velger aksjer ut fra bananskallmetoden omtrent like treffsikre som 100 godt utdannede investorer med kikkertsikte. Man bør stille seg spørsmålet om aktiv forvaltning i det hele tatt er verdt det, generelt anbefales brede indeksfond når man investerer med langsiktig perspektiv – noe oljefondet i alle høyeste grad burde være.
Ingenting til overs
Det offisielle navnet på oljefondet er “Statens pensjonsfond utland”. Folketrygdens fremtidige forpliktelser til alderspensjoner er litt lavere enn dagens verdi av oljefondet. Om vi tar dagens lave kroneverdi i betraktning, kan vi konkludere med at vi absolutt ikke har penger fra oljefondet til overs å leke med!
Vi kan selvfølgelig basere oss på høye oljepriser og fremtidige mirakler, og satse arvesølvet på at alt går greit. Det er omtrent like lurt som å sende en treåring ut på motorveien for å leke med fotballen sin. Det går nok fint i Nord-Korea, men ikke i Oslo.
Per i dag benyttes dine skattepenger til å dekke statens pensjonsutgifter til foregående generasjon. Det er en vanlig misoppfatning at de pengene du betaler i dag, får du i retur når håret blir grått. Idet du og jeg som er i alderen 30-45 blir pensjonister, er det våre barn som vil bekoste vår pensjon. Med en velferdsstat som allerede i dag er på vei til å galoppere ut av kontroll, eldrebølge, innvandring, uteblivende oljeinntekter og en svært overvektig offentlig sektor, vil dagens problemer virke som en flis i fingeren.
Dette er som å leve på kreditt, skyve regningen foran seg helt til man dør, og la ungene ufrivillig arve gjelda. I andre sammenhenger kaller man slikt ‘pyramidespill’ og straffer det, men når det skjer i statlig regi kalles det ‘sunn økonomi’ og et samlet politikerkorps klapper seg selv på skuldra. De trenger jo ikke stå til ansvar for noe som helst selv i dag, og har forlengst ordnet seg toppjobber i overnasjonale organer og blitt nullskatteytere i utlandet idet katastrofen inntreffer. Dette heter visstnok ‘solidaritet’ på fagspråket.
Vindmøller
Flere politiske partier, med MDG i front, har vært tydelig på at de ønsker å trappe ned norsk oljeproduksjon betraktelig. De har såkalt ‘gode intensjoner’ og ønsker å bruke oljefondets og skattebetalernes penger å subsidiere alternative sektorer som vindkraft og fiske. De ønsker derimot ikke å senke utgiftspostene på dagens statsbudsjett. Tvert imot.
Det de glemmer er at denne nedtrappingen vil ha umiddelbar effekt på oljefondets verdiutvikling i tiden som kommer. For å bekoste disse subsidieordningene, i tillegg til trygden til de oljearbeidere som ikke får seg en ny jobb i fiskeindustrien, må skattenivået for alle arbeidende nordmenn betraktelig opp. Norge vil da gå fra å være et rikt land, til å være et land med ekstremt høye skatter og lav velstand.
Ikke bærekraftig
Dagens velferdsstat er ikke bærekraftig ettersom fremtidige utgifter langt vil overstige statens inntekter. Man kan bare øke skattenivået opp til et visst nivå før inntektene uteblir og ingen ser poenget med verdiskaping eller innovasjon. Man vil oppleve både hjerneflukt og skatteemigranter. Staten kveler effektivt arbeidslysten til den vanlige innbygger når den forsyner seg med godt over halvparten av lønnen din, og det vil i stedet danne seg meget store sorte markeder, som staten verken har kontroll på eller inntekter fra – slik vi ser i dagens skrekkeksempel Venezuela, et land med ufattelige naturressurser. Historisk kan vi se på vårt røde naboland i nord, hvor økonomien kollapset fullstendig på 90-tallet. Det er ikke på grunn av, men til tross for staten at hjulene går rundt i AS Norge. Private bedrifter innoverer, skaper arbeidsplasser og er nødt til å omstille seg i takt med tiden. Private firma og ansatte sitter med hele risikoen når staten, som har omtrent null evne eller ønske om omstilling, bremser innovasjon og fremskritt ved hjelp av moraliserende lovverk basert på synsing, ikke fakta eller vitenskap. Omkvedet er at i dårlige tider er staten en sikker arbeidsplass – finansiert av allerede pressede privatpersoner/bedrifter – og i gode tider ser man jo hvor flink staten har vært (selv om det skyldes tilfeldigheter og utenlandsk politikk), og kan ansette enda flere. Denne vanvittig urettferdige fordelingen av goder og byrder mellom offentlig og privat sektor henger ikke på greip, og galoppen fortsetter uten et eneste knyst fra mediene, som skal fungere som en motvekt til politikernes makt.
Fra velferdsstat til velferdssamfunn – med eller uten olje Takket være oljen er Norges velferdsstat per i dag et stødigere luftslott enn den i mange andre land. Det forblir likevel et luftslott! Det som skremmer meg mest er at en del norske politikere ønsker å legge ned oljeproduksjon, samt øke offentlige utgifter …
Om vi ikke ønsker at våre barnebarns Norge ender opp som Venezuela, trenger vi en helomvending i norsk politikk og nordmenns tankegang. Vi må sørge for at kommende generasjon lærer å tenke selv ved å fjerne enhetsskolen. Offentlige utgifter må det kuttes drastisk i ved å i første omgang fjerne offentlig støtte til f.eks religion og kultur, og på lengre sikt privatisere og effektivisere helse- og omsorgstjenester, utdanningsinstitusjoner og sosialpolitiske ordninger.
På Norges politiske kart er det kun Liberalistene som faktisk tør å tenke langsiktig og tar opp dette temaet. Liberalistene ønsker å legge til rette for økt økonomisk aktivitet, som resulterer direkte og indirekte i nye arbeidsplasser og andre positive ringvirkninger som løfter alle. Både små og store bedrifter, og ikke minst gründere, må kunne se på Norge som et attraktivt land å starte og drive forretning i. Hindringer fra det offentlige bør det være minst mulig av.
I dag ble innbyggerne i Talvik kjent med at bygdas tilknytning til løypenettet nå er stengt for sesongen. Alta kommune har gjort sin plikt ved å søke for forlenget åpning av denne løypa, men fikk et klart nei fra Fylkesmannen.
Grunnen fra Fylkesmannen for å stenge Talvikløypa lyder som følge: – Vår begrunnelse for ikke å åpne løype 3, er nærhet til hekkelokaliteter for kongeørn. Vi vurderer at det ikke bør åpnes for denne løypen, da det kan medføre forstyrrelser og skader. Det er flere registreringer av hekkelokaliteter.
Ifølge lokalbefolkningen har ikke Talvikløypa vært stengt i foregående årene for noen andre grunner enn snømangel. I år er det fortsatt svært mye snø i området, helt ned til løypestart. Kongeørn har aldri vært et tema når det gjelder Talvikløypa.
Spørsmålet er da om lokalbefolkningen klarer å ikke bli fristet å ta seg noen turer, til tross for at løypa er stengt helt til langfjord-krysset. Resultatet vil sannsynligvis være at folk likevel tar seg en tur, og siden det uansett er ulovlig å være ute å kjøre i det hele tatt, kan fristelsen være stor å kjøre utenfor løypa (og derved forstyrre kongeørnen mer enn om man skulle holdt seg på løypa). Bot får man uansett om man blir tatt, men sjansen å bli tatt utenfor løypetrasséen er mindre enn når man faktisk følger den stengte (men fortsatt oppmerkede) løype.
Uansett om intensjonene av Fylkesmannens avgjørelse var gode, så virker det for meg som lite gjennomtenkt.
Da igjen, så kan man lure på hvorfor ørnen plutselig skal ha bestemt å hekke på flere lokaliteter rundt Talvikløypa, men ikke i nabobygdene Mathisdalen eller Langfjordbotn. Har Fylkesmannen en skjult agenda? Undertegnede har ved flere anledninger i årets scooterdebatt og ellers uttalt sin uenighet med og skepsis til Fylkesmannens funksjon, og det egentlige behovet for slik maktutøvelse mot fredelige og frie mennesker. Disse utsagn ble i noen tilfeller underskrevet med “Leder i Talvik Snescooterforening”. Om det viser seg at jeg selv er å skylde for at løypa i Talvik er stengt for sesongen og Fylkesmannen driver skitten politikk og forskjellsbehandling, ønsker jeg herved å beklage til alle berørte. Det viser derimot igjen at Fylkesmannen ikke bør ha bestemmelsesrett over noen!
Uansett hva nå Fylkesmannens hensikt er i denne saken, vil det i mine øyne ikke komme kongeørnen til gode. Lokalbefolkningen er i hvert fall flyforbannet!
Samtidig som KrFs landsmøte ble diskutert i langt og bredt og NRK sendte Reinflytting – minutt for minutt i beste sendetid, holdt Liberalistene sitt største landsmøte hittil. Diverse mediehus har blitt informert om dette, men de hadde nok viktigere saker å skrive og snakke om også denne gangen.
Liberalistene er det eneste nye partiet som stiller med lister til årets stortingsvalg i alle landets fylker. Og ikke nok med det: Vi har lokale kandidater på alle disse listene også. På landsmøtet var det samlet nærmere 200 liberalister, og partiet har nå over 2 200 medlemmer!
Vi har et ekstremt engasjement på bl.a. Facebook, og merker også i det daglige at folk legger merke til oss. Kolleger som snakker om partiet samt kommentarer i både positiv og negativ retning fra venner og bekjente sier meg at vi er på riktig vei.
Grunnen til at vi hittil stort sett har blitt ignorert av mediene kan man bare spekulere i. Fakta er at vi vokser for hver uke og blir lagt merke til av flere og flere, ofte også av de mindre politisk interesserte.
Liberalistene er det eneste partiet som går mot strømmen av økende skatter, mer overformynderi og innskrenking av personlig frihet. Vi ønsker at fredelige individer skal kunne leve sine liv akkurat slik de selv ønsker, uten at politikere i Oslo (eller Brussel, for den slags skyld) skal kunne blande seg inn.
Folk er lei av å bli fortalt hvordan de skal leve sine liv. Det er vi også. En stemme på Liberalistene er derfor en stemme på deg selv!
Har du ATV og bor på en plass med en lang og snørik vinter? Da har du uten tvil vurdert å investere i et beltekit til din doning. De er kanskje ikke billig, men en snøscooter koster det mangedobbelte! Med andre ord en rimeligere og fantastisk måte å komme seg ut i fjellet på.
Beltemotorsykkel
Uansett om din kommune har klart å utrede et løypenett for scooter enda, eller du håper at det snart kommer på plass, så må du holde dette i bakhodet: “En motorsykkel med belter er ikke det samme som en beltemotorsykkel.”
Beltemotorsykkel er da snøscooter, mens en ATV med påmonterte belter er “motorsykkel med belter”.
Norges lover og regler er kjent for å være litt sær. Det regnes nemlig som ulovlig utmarkskjøring om du blir tatt med en ATV med belter på en scooterløype. Likevel har flere studier i utlandet vist at det å kjøre ATV med belter i scooterløyper påfører løypene mindre skade enn akkurat snøscootere (1).
Alltid vært sånn
Hva gjør det ulovlig? Ordet “beltemotorsykkel” i lovtekstene som omhandler scooterløyper i Norge. Det hele handler altså om et ord i en lovtekst, uten noen god grunn for at det er slik. Det har vært sånn i alle år og ingen ser ut til å gidde å gjøre noe med idiotien!
Jeg tror mange hadde valgt å bruke sin ATV å komme seg på isfisketur i stedet for å kjøpe enda et kjøretøy som kun kan brukes 3-4 måneder i året. Hva hensikten med denne begrensingen i loven er skjønner jeg ikke. Etter min mening så bør loven i hvert fall gi mulighet å kunne benytte løypenettet med lette motorkjøretøy med påmonterte belter!
Liberalistene er det eneste partiet i Norge som vil skrote hele motorferdselloven og erstatte den med en mye mer liberal politikk når det gjelder bruk av Norges utmark. Forvaltning av utmark burde skje nærmest mulig enkeltindivider. Bygdelag eller i verste fall kommuner burde ha bestemmelsesrett over utmark, og ikke Fylkesmannen eller byråkrater i Oslo, som det er i dag.