FeFo trenger et folkevalgt styre!

I et åpent brev av FeFo-styremedlemmene Hesjevik, Haug og Pedersen uttrykker de bekymring over nyvalgt leder Máret Guhttor og de to andre styremedlemmenes vedtak om å gå tilbake på et vedtak gjort tidligere i år.

Samtidig kommer det positive signaler fra blant annet Tommy Berg og Trine Noodt om at FeFo nå skal bli en positiv samfunnsaktør fordi de har gjort en politisk hestehandel i fylkestinget. Til og med FrP var positive til det nye styret som ble satt og også de hadde et håp om at FeFo skulle endre eierstrategi og gå over til å øke bolyst og investering i Finnmark.

Liberalistene vedtok på sitt årsmøte i Februar 2018 at vi ønsker FeFo lagt ned og at grunnen i Finnmark skal føres over til de respektive kommunene i fylket. Vi har hatt dette på gjørelista vår siden sommeren 2017, og en av hovedgrunnene til at dette vedtaket omsider ble fattet var måten styret velges på.

Det kom ikke som noen overraskelse på oss at Sametinget-fraksjonen i det høyst udemokratiske organet FeFo ville prøve seg på et mykt “kupp” av FeFo for å kjøre sine politiske saker gjennom. Måten styret blir valgt på hørtes nok fornuftig ut i teorien, men 10 år med erfaring har motbevist dette.

At de tre andre styremedlemmene i FeFo nå ser seg nødt til å gå ut med et leserbrev i et av Finnmarks viktigste medier for å klage sin nød er intet annet enn en fallitterklæring for hele FeFo som organisasjon. Det sier litt om samarbeidsklimaet at ting må luftes i media og ikke inne på styremøtene. Vi mener det trengs et radikalt retningsskifte i måten FeFo styres på, ikke bare ved å bytte ut styremedlemmer eller leder, men å gjøre om på det hele.

Mens FeFo er grunneier av 95% av arealet i Finnmark på vegne av innbyggerne i fylket, har finnmarkingene ingen bestemmelsesrett over hvem som sitter i styret. De har dermed ingen kontroll over hvordan dette organet forvalter Finnmarks landarealene.
Liberalistene ber derfor de rådende politikerne begynne å jobbe for en lovendring som gjør at FeFos styre blir til et folkevalgt organ, hvor hver finnmarking kan stille seg kandidat til styrevervene, samt kan stemme på disse kandidater akkurat som ved kommune- og fylkesvalget.

Som en midlertidig løsning oppfordrer vi en av de tre styremedlemmene som står bak dette innlegget til å trekke seg fra styret i FeFo slik at et nytt styre må velges, og Finnmarkseiendommen ikke blir en brikke i et partipolitisk spill.

Ta deres ansvar, fell dette styret før det bærer galt av sted!

Stijn Van den Bruel og Agnar Johansen
Leder og nestleder Liberalistene Finnmark

Liberalistene ønsker å legge ned FeFo og fjerne Fylkesmannen

Liberalistene Finnmark har på tirsdag gjennomført sitt årsmøte for 2018. I tillegg til valg av nytt styre og delegater til landsmøtet har både lokal og nasjonal politikk blitt diskutert.

Finnmarksloven

Nytten av Finnmarkseiendommen og Finnmarksloven har blitt diskutert mye internt i partiet tidligere. Nå har Liberalistene Finnmark vedtatt at de går inn for nedleggelse av FeFo, samt fjerning av Finnmarksloven. Om nedleggelse ikke blir aktuelt med det første må FeFos styre – som i dag blir valgt av Sametinget og Finnmark Fylkeskommune – bli omgjort til et styre av direkte folkevalgte. Disse velges i så fall av alle stemmeberettigede i Finnmark på samme tidspunkt som kommune- og fylkesvalget.
Vi mener organisasjonen slik den er i dag er vanstyrt.

Kommuner og bygdelag bør forvalte disse områdene på vegne av innbyggerne. Kommunene vil ha salgsplikt dersom en beboer av Finnmark ønsker å kjøpe en jordflekk med hensikt å disponere den til privat bruk, som å bygge hus eller hytte samt drive gård eller turistbedrift. Allemannsretten bør bestå i sin nåværende form og beitedyr må kunne beite på samme premisser som de gjør i dag. Den nasjonale utmarksloven må revideres grundig eller fjernes i sin helhet, enten nasjonalt eller for Finnmark.

Byggeforskrifter må mykes opp så det blir lettere å bygge et hus hvor man vil og som man selv vil ha det.

Fylkesmannen

Liberalistene Finnmark mener også at fylkesmannsembetet må bort, eller i hvert fall innskrenkes drastisk. Oppgaven som vaktbikkje overfor kommuner kan utføres av andre kommuner, som ved klage eller bekymring kan gå inn og ta en gransking i den påklagede kommunen. Resten av oppgavene flyttes enten ned til kommuner, eller opp til staten. Sammenslåingen av Troms og Finnmark til en region mener Liberalistene er det rette tidspunktet å gjennomføre denne endringen.

Lavere drivstoffavgift og momsreduksjon

Liberalistene mener at Finnmarksfradraget innbyggere nyter i dag er en god start i riktig retning. Dette bør utvides med et drastisk kutt i drivstoffavgifter i de nordligste fylkene, hvor befolkningen ikke har mulighet å benytte seg av f.eks elbil-fordelene samt kamper med lange avstander og mangel på kollektivtransport. Lavere drivstoffavgift vil også gi reduserte kostnader for transportnæringen, som til slutt vil komme forbrukere til gode.

På andre siden ønsker Liberalistene en drastisk reduksjon i momssatsene ned til 5% for matvarer og 15% for resten, en reduksjon på hele 10% fra dagens momssatsene. Dette vil resultere i mer lokal handel, samt senke priser på varer ytterligere. Høyere forbruk og mer velstand i fylket vil komme alle til gode.

Øremerking av midler og kutt i partistøtte

På nasjonalt nivå ønsker Liberalistene mye mer øremerking av midler i alle deler av det offentlige. Dette vil resultere i mindre sløsing av skattebetalernes penger ved at folk får innsikt i hvor skattepenger blir brukt.

Liberalistene går også inn for fjerning av partistøtte på alle nivå. Politiske partier bør være fullstendig selvfinansiert.

Russland

Folk i østfylket må kunne ha gode relasjoner med sine naboer i øst. Uenighet mellom NATO og Moskva bør ikke måtte gå utover de gode lokale relasjoner Finnmark og Murmansk har bygd opp gjennom årene. Enhver som motarbeider disse gode relasjoner er direkte med å ødelegge retten til eksistens for innbyggere i Sør-Varanger ved å fjerne mulighet for grensehandel og grensearbeid.

Stijn Van den Bruel ble gjenvalgt som leder, mens Agnar Johansen er påtroppende nestleder i Liberalistene Finnmark.

Borgerlønn for reindrifta? Nei takk!

Med jevne mellomrom kommer det uttalelser fra ulike hold om at det bør innføres borgerlønn. Som regel er det slik at alle skal få, uansett om de jobber eller ikke.

Sametingskandidater for Šiella, Inga Evelyn Gaup og Vibeke Larsen ønsker å gjøre det annerledes. De ønsker å favorisere sine egne ved å gi kun samer borgerlønn, da med reindriftsutøvere som en start. Tanken bak det er at reindriftsutøverne da kan redusere flokken sin, jobbe mindre, og fortsatt få inn like mye penger. Begrunnelsen er at samene har krav på arealene hvor de bor og at staten som eiendomsforvalter har en moralsk forpliktelse til å kompensere samene.

Mennesker er ikke født med alt vi trenger for å overleve. Vi må skape det vi trenger, i form av eiendom. Gaup og Larsen fornekter dette åpenbare poenget når de mener at reindriftsutøvere skal spares for stresset om å øke reinflokken og derigjennom sin produktive virksomhet. I stedet krever de at staten – som i realiteten er alle andre – skal ta hånd om sin egen velgergruppe. Liberalistene mener derimot at arbeid og produksjon er et gode som ikke skal erstattes av statlige almisser.

Liberalistene er sterke motstandere av statlige overgrep mot mennesker, inkludert samene. Den urett som har blitt begått mot tidligere samer kan imidlertid ikke rettes på ved å gi nålevende samer en særbehandling, ei heller ved å sende regningen til dagens skattebetalere som ikke har skyld i politikken som ble ført!

Videre er vi sterke tilhengere av rettsstaten og likebehandling av alle borgere. Det innebærer at vi er mot enhver form for subsidie, kvotering og andre særrettigheter. Særbehandling og spesielle ordninger, særlig når andre må betale, gir grobunn for konflikt og anklager om forskjellsbehandling og fører til et lite harmonisk samfunn.

Liberalistene er for privat eiendomsrett og er motstandere av at staten skal eie og forvalte eiendom. En bedre løsning for reindriftsutøvere er å hegne om og forbedre den private eiendomsrett de har til naturressursene og her vil de finne en utrettelig samarbeidspartner gjennom oss!

Bjarne Høgmo Hasselberg
1. kandidat Liberalistene Finnmark

Stijn Van den Bruel
Leder Liberalistene Finnmark

Ja til jernbane, nei til statlig innblanding!

Det har vært snakket om et Arktisk jernbaneprosjekt i årtier. Likevel er dette noe som fremdeles virker som en fjern drøm. Nå som finlenderne har kommet med en invitasjon til å faktisk skape noe sammen og vil vi skal komme med forslag til løsninger så må vi møte dette så godt vi kan.

Så, hva er det som må til for at en Arktisk jernbanelinje skal bli en realitet? Jo, det trengs (1) et marked for det, (2) det trengs regelverk som legger til rette for dette – eller rettere sagt ikke legger hindringer i veien for det, og det trengs (3) kapital.

1: Er det et marked? Vi mener at det absolutt er et marked for en jernbanelinje til Finnmark. Det er Finnmark som er suverent største tilbyder av naturressurser til Norge. En hemsko i alle år har vært at det er vanskelig å frakte disse ressursene videre til markedet i Europa. Tyskerne så dette under okkupasjonstiden og de så hvor viktig Finnmark var som tilbyder av ressurser. De planla derfor å bygge jernbane helt fra Narvik til Kirkenes, riktignok ved bruk av slavearbeid. I bildet ser vi en slik variant av jernbanen de planla. Med dagens tillegg av olje- og gassressurser vil bare en slik jernbane være enda mer aktuelt enn på den tiden.

2: Er det et regelverk på plass for dette? Vi i Liberalistene mener det ikke er det. Vi mener Staten har lagt sperringer i veien i form av regelverk helt siden krigens dager, og av denne grunn er det enda ikke blitt bygget noen jernbane hit opp. Staten har vist at den ikke klarer oppgaven. Så, hva har hindret det private marked i å starte et slikt prosjekt? Jo det er flere grunner, og de fleste har med at Staten igjen har lagt sperringer for dette. La oss ta et tankeeksperiment; hva om skatten for selskaper var 10% istedenfor 24%? Hva om skatten på inntekt var 10% istedenfor ~30%? Hva om det ikke var noen arbeidsgiveravgift også i Troms og Nordland? Hva om det ikke var 25% moms på alle innkjøp av varer og tjenester til et slikt prosjekt? Hva om staten ikke var en begrensning for all type utvikling med sine lover og regler, men heller bare konsentrerte seg om primæroppgavene: å opprettholde lov og orden? Ville vi da kunne ha sett en Arktisk jernbanelinje bli realisert? Og mange andre prosjekter av lignende art? Vi i Liberalistene mener svaret på dette er ja. For de mange av dere som sikkert lurer på hvordan de svakeste ville blitt ivaretatt, anbefaler vi å gå inn på liberalistene.org og lese litt mer om emnet der.

3: Er det kapital til et slikt prosjekt? For å starte et prosjekt av denne størrelsesorden trengs mye kapital. Ufattelig mye. Med dagens skattesystem på plass vel og merke. Om dagens skatteregler ble endret til det som er skissert ovenfor ville imidlertid kostnadene for et slikt prosjekt stupt. Det ville blitt sett på som en lønnsom investering av selskaper og privatpersoner, som ville kunne gå sammen om å gjennomføre prosjektet. I tillegg ville både selskapene og privatpersoner ha mer penger å rutte med som følge av dette. Kanskje ville ikke hele prosjektet blitt realisert på en gang, men ihvertfall etappevis, på de mest lønnsomme strekningene i første omgang. Kun under et system hvor vi har en minst mulig stat som legger hindringer i veien for det private næringsliv vil vi få se dets sanne potensial!

Vi i Liberalistene mener at veien å gå for å få gjennomført slike prosjekter er en mindre stat, lavere skatter og mindre reguleringer. Klarer du å se for deg et slikt samfunn? Kanskje enig i noe men ikke alt? Tro oss når vi sier at Liberalisme er noe som vokser på en jo mer en lærer, det tar tid å komme ut av den sosialistiske tankegangen vi har blitt lært opp til på skolen. Om du vil vite mer, så les mer om oss på Liberalistene.org, eller besøk oss på våre Facebook-sider for morsomme debatter. Er du enig med oss og ønsker å føre landet i en friere retning med mindre statlig innblanding? Stem på oss ved stortingsvalget. Vi stiller landsdekkende, og er Norges hurtigst voksende parti!

Bjarne Høgmo Hasselberg
1. kandidat Liberalistene Finnmark

Stijn Van den Bruel
Leder Liberalistene Finnmark

Sykehusdebatten: Åpent brev til Gjermund Sætermo

På søndag fikk alle partier som stiller til valg i Finnmark forespørsel fra Gjermund Sætermo om sine meninger i sykehusdebatten. Vi i Liberalistene mener at dette er en så viktig debatt at vi bestemte oss for å publisere vårt svar som et åpent brev.

Liberalistene er tilhengere av et fritt marked, og i et fritt marked er det etterspørselen som styrer tilbudet. For Vest-Finnmarks vedkommende er det ganske naturlig å anta at den største etterspørselen ville vært i Alta og dermed ville også det mest dekkende helsetilbudet befinne seg der. Nå er det også sånn at Hammerfest allerede har et etablert sykehus og de huser også noen av Norges største selskaper innenfor gass og petroleum og oppdrett. Disse selskapene ville nok ha vært interessert i å opprettholde dagens tilbud i Hammerfest for sine ansatte, så Hammerfest sykehus ville nok bestått selv i et fritt marked. Nå vet jeg hva du tenker; Men vi har ikke et fritt marked så hvordan stiller dere dere til dagens situasjon?

Som eneste assurandør av folks helse i Norge mener vi staten har et ansvar for å tilby et adekvat helsetilbud til folk. Per dags dato kan vi ikke se at befolkningen i Alta, Indre Finnmark, Loppa og Kvænangen har et slikt tilbud. Det mangler både akuttmottak og fødeavdeling og veien til Hammerfest kan være både lang og farlig vinterstid. Dette er etter vår mening en uholdbar situasjon fra et humanistisk perspektiv. En må derfor spørre seg om hvorfor det ikke kommer en objektiv utredning av sykehusstrukturen, slik at Altas befolkning får et adekvat akuttilbud. Dessverre så må en kanskje begynne å anerkjenne at sykehusstrukturen er politisk styrt, og at det ikke finnes politisk vilje til å tilby befolkningen i Alta nødvendige helsetjenester. Hvorfor det er slik kan en bare spekulere i.

Sykehuset i Hammerfest ble etablert i 1852 og fikk dagens bygg ferdigstilt i 1956. Siden har sykehusstrukturen stått fast og det har ikke vært gjort seriøse forsøk på å endre noe ved den. Siden da har Alta utviklet seg til å bli fylkets desidert største by og med Kautokeino, Karasjok, Loppa og Kvænangen så snakker vi fort om omtrent 30.000 mennesker uten et tilstrekkelig helsetilbud. Et manglende helsetilbud myndighetene ikke på noen måte kan forsvare med tanke på at disse 30.000 menneskene betaler forsikring til staten for å få disse helsetjenestene.

I tillegg til dette vet vi at dagens situasjon kommer til å bli mye verre i årene som kommer da Alta som region per i dag står for 87% av befolkningsveksten i Finnmark. Hva skjer når denne regionen passerer 50.000 mennesker og de står uten et tilfredsstillende helsetilbud? Vi mener feilen ligger i systemet, og sykehusstruktur-spørsmålet blir å debattere symptomer i stedet for å finne ut hvordan vi skal behandle sykdommen, som er den planøkonomiske styringen som så ble lagt under en modell som ligner på New Public Management.

Som alle andre planøkonomiske tjenester så opplever man at tjenesten til slutt blir mangelvare og at man ender opp med lange køer. Helse-Norge er intet unntak. Vi har titusenvis av mennesker i sykehuskø i Norge og svært mange opplever at de ikke får god nok, eller i verste fall direkte feil behandling. Disse har også svært liten mulighet til å klage på dette. Det norske helsesystemet råtner på rot og utfordringene er mange. Selv med et adekvat akuttilbud i Alta så vil ikke disse problemene bli løst.

Utfordringen når man legger New Public Management på toppen av dette er at NPM i all hovedsak er en byråkratisering av tilbudet. Det kan fort bli viktigere å betale interne, stipulerte kostnader enn å behandle folk. Møter, protokoller og rapporter går ofte foran kjernevirksomheten som i dette tilfellet er å behandle syke mennesker. Det er en ekstremt ineffektiv modell som ikke bør tvinges på sykehusene.

Hvor står vi i saken om sykehus i Alta? Vel, der det kreves inn skatt for å levere en tjeneste så skal også en slik tjeneste leveres. Dersom en bedrift hadde tatt betalt av deg for å levere et produkt for så ikke å levere det så ville dette bli betraktet som svindel, tyveri eller kontraktsbrudd. De samme standardene må man sette for staten. Derfor mener vi det beste for Vest-Finnmark under dagens modell er at staten opprettholder sin plikt til å levere tilfredsstillende helsetjenester til befolkningen i og rundt Alta og at de igangsetter utbedring av Alta Helsesenter til å inkludere Intensivavdeling, akuttmottak, røntgen og fødeklinikk. Dette er et absolutt minimum som staten skal levere ettersom de har tatt godt betalt for å levere denne tjenesten.

Vi mener også at befolkningen i Hammerfest har krav på det samme og at deres sykehus skal inkludere de samme tingene. Vi mener for øvrig at disse to sykehusene ikke skal utføre planlagte operasjoner og andre spesialisthelsetjenester, dette fordi vi er prinsipielle motstandere av at staten skal ekspandere sin pengebruk. Derfor mener vi det er best at slike operasjoner og tilbud leveres ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Så for å oppsummere; Staten plikter under dagens modell å sørge for et tilstrekkelig akuttilbud både i Alta og i Hammerfest, og Liberalistene vil gjøre det de kan for å sørge for at de leverer de tjenestene de tar betalt for av det norske folk.

Bjarne Høgmo Hasselberg
1. Kandidat Liberalistene Finnmark

Agnar Johansen
2. Kandidat Liberalistene Finnmark

Stijn Van den Bruel
Leder Liberalistene Finnmark

Bildet er hentet fra Finnmarkssykehuset sine nettsider

Forby skigåing på fjellet – nå!

Det er snart påske, og som hvert år herjer scooterdebatten også i år for fullt. Det er ulovlig kjøring som er den største bekymringen. Vi ser på noen argumenter folk liker å komme med.

Skade på vegetasjon

Et populært argument er at vegetasjonen tar skade ved kjøring på snødekt mark. Det er bevist gang på gang at dette er et argument som ikke holder vann. Scootersporene forsvinner i løpet av mai-måneden og ingen vet hvor eller hva som har kjørt over snøen.

Vegetasjonen tar derimot mye skade av for eksempel mountainbiking som er fullt lovlig i norsk utmark. Her er det ingen som bryr seg, og det er bare bra. La sykkelfolket ha sin hobby. Neste gang du er på fjellet får du se godt rundt deg – det er mer enn nok plass for oss alle!

Støy

Lydforurensning er et annet populært men heller dårlig argument. Ja, en snøscooter bråker litt når den passerer forbi, men er det egentlig så ille? En familie rundt et bål, et forbipasserende hundespann; de bråker alle like mye som en snøscooter. Fordelen med scooteren er at den kjører fort forbi, slik at man hører støyen bare noen få minutter. Det kan sammenlignes med et fly som flyr over – få som bryr seg om de.

Støyargumentet holder heller ikke vann, når politi og SNO mener det er greit å jakte på scooterfolket med helikoptre. Har ennå til gode å oppleve et helikopter som ikke overdøver enhver aktivitet i umiddelbar nærhet.

At dyrene blir skremt på grunn av motorstøy er også et argument man ofte hører. Min erfaring er at de fleste dyrene står og ser på deg når du passerer med scooter eller ATV. Så lenge dyrene ikke føler seg truet av kjøretøyet som kjører forbi er alt i skjønneste orden. Faktisk oppleves det som at dyrene ser på deg som en kuriositet. En skigåer som ikke forsvinner fort nok forårsaker minst like mye stress for et dyr som en forbipasserende snøscooter.

I tillegg har teknologien utviklet seg, og scooterprodusentene har kommet med moderne motorer med mye lavere støynivå enn for 10-20 år siden. En 4-takt snøscooter bråker ikke mer enn en vanlig moderne bil.

Skredfare

I Nordlys 10. april kommenterer operasjonsleder i Finnmark politidistrikt at “det er klart vi må overvåke snøskuterne. Ulovlig snøskuterkjøring er et stort problem. Kjøring på fjellsiden kan være livsfarlig og utløse snøskred”

Denne grafen fra varsom.no viser oss at det kanskje ikke er fullt så ille som de vil ha det til. Det er veldig mye større risiko å havne i et skred som skigåer enn med en snøscooter …

Ja, det å kjøre snøscooter i bratte bakker og snøskavler er farlig, det vet alle som kjører scooter. Derfor prøver de ansvarlige av oss å unngå dem. Det er like farlig å kjøre ned med ski eller snøbrett på de samme stedene, men det er det ingen som bryr seg om.

Optimistiske turgåere

Burde vi ha et forbud mot skigåing i Norge? Det viser seg jo å være ekstremt farlig! Man leser stadig vekk at folk blir savnet på fjellet. Det er sjeldent folk på motoriserte kjøretøy som ikke kommer seg hjem fra fjellet. Det er derimot ofte skigåere som ikke kjenner sine egne begrensninger. Disse blir hentet ned av Røde Kors med helikopter eller snøscooter. Igjen er det få som mener at det er noe galt med dette.

Mens disse stakkars skigåere får all hjelp de trenger å komme seg ned fra fjellet, uansett om det er på grunn av at de ble for sliten eller havnet i et snøras, blir scooterkjørere straffet for å lage noen spor i snøen: 14.000,- i bot, takk. Man behøver heller ikke bli tatt mens man kjører på en fjellside for å få slike bøter. Bare noen titalls meter utenfor en merket løype på flatmark er nok.

Frihet under ansvar

Liberalistene er det eneste partiet som ønsker å fjerne motorferdselloven slik at folk får mer frihet under ansvar. Jeg tviler sterkt på at scooterfolket umiddelbart vil begynne å kjøre opp i skredutsatte skråninger, med mindre de har et ønske om å dø.

En av de mest frihetsberøvende ansvarsoppgavene staten og politiet har påtatt seg er å beskytte deg mot deg selv. Med fem millioner innbyggere å passe på krever dette ressurser på bekostning av andre ting som burde ha større prioritet, som å beskytte deg mot andre.

Liberalistenes slagord er “ditt liv, ditt valg”, og det betyr ingen kompromisser.