Sykehusdebatten: Åpent brev til Gjermund Sætermo

På søndag fikk alle partier som stiller til valg i Finnmark forespørsel fra Gjermund Sætermo om sine meninger i sykehusdebatten. Vi i Liberalistene mener at dette er en så viktig debatt at vi bestemte oss for å publisere vårt svar som et åpent brev.

Liberalistene er tilhengere av et fritt marked, og i et fritt marked er det etterspørselen som styrer tilbudet. For Vest-Finnmarks vedkommende er det ganske naturlig å anta at den største etterspørselen ville vært i Alta og dermed ville også det mest dekkende helsetilbudet befinne seg der. Nå er det også sånn at Hammerfest allerede har et etablert sykehus og de huser også noen av Norges største selskaper innenfor gass og petroleum og oppdrett. Disse selskapene ville nok ha vært interessert i å opprettholde dagens tilbud i Hammerfest for sine ansatte, så Hammerfest sykehus ville nok bestått selv i et fritt marked. Nå vet jeg hva du tenker; Men vi har ikke et fritt marked så hvordan stiller dere dere til dagens situasjon?

Som eneste assurandør av folks helse i Norge mener vi staten har et ansvar for å tilby et adekvat helsetilbud til folk. Per dags dato kan vi ikke se at befolkningen i Alta, Indre Finnmark, Loppa og Kvænangen har et slikt tilbud. Det mangler både akuttmottak og fødeavdeling og veien til Hammerfest kan være både lang og farlig vinterstid. Dette er etter vår mening en uholdbar situasjon fra et humanistisk perspektiv. En må derfor spørre seg om hvorfor det ikke kommer en objektiv utredning av sykehusstrukturen, slik at Altas befolkning får et adekvat akuttilbud. Dessverre så må en kanskje begynne å anerkjenne at sykehusstrukturen er politisk styrt, og at det ikke finnes politisk vilje til å tilby befolkningen i Alta nødvendige helsetjenester. Hvorfor det er slik kan en bare spekulere i.

Sykehuset i Hammerfest ble etablert i 1852 og fikk dagens bygg ferdigstilt i 1956. Siden har sykehusstrukturen stått fast og det har ikke vært gjort seriøse forsøk på å endre noe ved den. Siden da har Alta utviklet seg til å bli fylkets desidert største by og med Kautokeino, Karasjok, Loppa og Kvænangen så snakker vi fort om omtrent 30.000 mennesker uten et tilstrekkelig helsetilbud. Et manglende helsetilbud myndighetene ikke på noen måte kan forsvare med tanke på at disse 30.000 menneskene betaler forsikring til staten for å få disse helsetjenestene.

I tillegg til dette vet vi at dagens situasjon kommer til å bli mye verre i årene som kommer da Alta som region per i dag står for 87% av befolkningsveksten i Finnmark. Hva skjer når denne regionen passerer 50.000 mennesker og de står uten et tilfredsstillende helsetilbud? Vi mener feilen ligger i systemet, og sykehusstruktur-spørsmålet blir å debattere symptomer i stedet for å finne ut hvordan vi skal behandle sykdommen, som er den planøkonomiske styringen som så ble lagt under en modell som ligner på New Public Management.

Som alle andre planøkonomiske tjenester så opplever man at tjenesten til slutt blir mangelvare og at man ender opp med lange køer. Helse-Norge er intet unntak. Vi har titusenvis av mennesker i sykehuskø i Norge og svært mange opplever at de ikke får god nok, eller i verste fall direkte feil behandling. Disse har også svært liten mulighet til å klage på dette. Det norske helsesystemet råtner på rot og utfordringene er mange. Selv med et adekvat akuttilbud i Alta så vil ikke disse problemene bli løst.

Utfordringen når man legger New Public Management på toppen av dette er at NPM i all hovedsak er en byråkratisering av tilbudet. Det kan fort bli viktigere å betale interne, stipulerte kostnader enn å behandle folk. Møter, protokoller og rapporter går ofte foran kjernevirksomheten som i dette tilfellet er å behandle syke mennesker. Det er en ekstremt ineffektiv modell som ikke bør tvinges på sykehusene.

Hvor står vi i saken om sykehus i Alta? Vel, der det kreves inn skatt for å levere en tjeneste så skal også en slik tjeneste leveres. Dersom en bedrift hadde tatt betalt av deg for å levere et produkt for så ikke å levere det så ville dette bli betraktet som svindel, tyveri eller kontraktsbrudd. De samme standardene må man sette for staten. Derfor mener vi det beste for Vest-Finnmark under dagens modell er at staten opprettholder sin plikt til å levere tilfredsstillende helsetjenester til befolkningen i og rundt Alta og at de igangsetter utbedring av Alta Helsesenter til å inkludere Intensivavdeling, akuttmottak, røntgen og fødeklinikk. Dette er et absolutt minimum som staten skal levere ettersom de har tatt godt betalt for å levere denne tjenesten.

Vi mener også at befolkningen i Hammerfest har krav på det samme og at deres sykehus skal inkludere de samme tingene. Vi mener for øvrig at disse to sykehusene ikke skal utføre planlagte operasjoner og andre spesialisthelsetjenester, dette fordi vi er prinsipielle motstandere av at staten skal ekspandere sin pengebruk. Derfor mener vi det er best at slike operasjoner og tilbud leveres ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Så for å oppsummere; Staten plikter under dagens modell å sørge for et tilstrekkelig akuttilbud både i Alta og i Hammerfest, og Liberalistene vil gjøre det de kan for å sørge for at de leverer de tjenestene de tar betalt for av det norske folk.

Bjarne Høgmo Hasselberg
1. Kandidat Liberalistene Finnmark

Agnar Johansen
2. Kandidat Liberalistene Finnmark

Stijn Van den Bruel
Leder Liberalistene Finnmark

 

Bildet er hentet fra Finnmarkssykehuset sine nettsider

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.