Krever innovasjon i oppvekst- og omsorgssektor

Friedrich Hayek

Det er et hav av forskjell mellom det å behandle folk likt, og det å forsøke å gjøre folk het like.Jeg ønsker å sette fokus på individualitet og ordninger som fremmer mest mulig personlige valg innen barnehage, skole og omsorg. Én løsning passer ikke alle og å åpne for mer selvbestemmelsesrett vil potensielt føre til bedre kvalitet for mange som i dag er brukere av offentlige systemer.

Alle vet at når noen får monopol-posisjon på et område, så blir det fort stopp i utviklingen og lysten å være best, samt at prisen går opp.
Få tenker dessverre over at dette også gjelder tjenester det offentlige har monopol på, som f.eks. skole, barnehage og pleiehjem …

For at kvaliteten på disse tjenester skal kunne forbedres og prisen senkes må markedet innen oppvekst og omsorg dereguleres. Monopolet staten har hindrer private aktører fra å starte opp eller overleve etter oppstart. Dette fører til mangel på innovasjon og nyskaping. De største tapere her er dessverre alltid brukerne.

Vi alle er individer med egne tanker og behov, det er derfor nærmest en fallitterklæring å subsidiere produsenten med felles minimumskrav for alle.

Om man derimot hadde subsidiert forbruker styrkes selvbestemmelsesretten, da brukerne selv kan velge hva som er best. Når brukere tillates å selv velge hvem de vil holde i business fremmes de beste og mest effektive løsningene i markedet. Personer bruker pengene sine mye smidigere enn staten noen gang vil.

I dag er brukere av nevnte tjenester mer som innsatte i en statlig institusjon og behandles mer eller mindre som røde tall i budsjettet. De er derfor veldig sårbare for politiske innfall. Det merkes også at politikere liker å bruke slike offentlige tilbud som en innsparingspost. Dette kan unngås ved å oppgradere brukernes status til kunder ved å la pengene følge brukerne inn på et åpent marked med fritt valg av tilbydere.
Der hvor det er etterspørsel vil entreprenører alltid levere et tilbud. Statlige subsidieringer og tjenestetilbydere burde derfor være mest mulig separert.

Hva som er behendig vedrørende opprettelsen av sivile tilbydere samt reguleringer av disse, kan variere veldig fra kommune til kommune. Derfor bør det være et kommunalt ansvar og ikke et statelig ett. Desentralisering er bra, ikke bare for kommuneøkonomien i distriktene, men også for å ivareta individets selvbestemmelsesrett.

Mens politikere som Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg benytter seg grådig av private helsetjenester, forplikter de resten av Norge å godta offentlige tjenester de selv mener er for dårlig. Dette mener Liberalistene som eneste parti i Norge er uakseptabelt, og ønsker frislipp av oppvekst og omsorgssektoren.

Stor takk til Kristin Eilertsen for inspirasjon til dette innlegget!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.